Klar advarsel om håndteringen av Putin: – En alvorlig mangel

• Hybridkrig er en konfliktform som kombinerer tradisjonelle militære midler med andre virkemidler som cyberangrep, sabotasje, desinformasjon og påvirkningsoperasjoner.
• Slike angrep opererer ofte i en «gråsone» der det er uklart om det faktisk er krigshandlinger, og den som står bak kan skjule sitt ansvar og skape usikkerhet.
• Europa opplever stadig flere tilfeller av hybridkrig.
• Danmarks etterretningssjef har sagt at Russland fører en hybridkrig mot dem og Vesten.
• Hovedmålet sies å være å skape frykt, splitte nasjoner og svekke støtten til Ukraina, samtidig som vestlige demokratier destabiliseres uten å utløse tradisjonelle krigsmekanismer som Natos artikkel 5.

TV 2 har stilt spørsmål om Norge som naboland bør gjøre mer for dialog med Russland, og om vi bør ha kontakt på politisk nivå.

Ine Eriksen Søreide (H):

– Nato hadde en formell dialog med Russland fra begynnelsen av 2000-tallet i Nato-Russland-rådet, og Russland var en strategisk partner for Nato fra 2010. Dialogen ble kraftig redusert etter anneksjonen av Krym og aggresjonen mot Øst-Ukraina fra 2014 og helt avsluttet etter fullskalainvasjonen i 2022. Det har ikke vært mangel på dialog, verken fra Norge eller Nato. Men når resultatet av dialog er folkerettsstridig anneksjon, har det lite for seg å fortsette et politisk samarbeid. Russland kan når som helst avslutte krigen mot Ukraina, og med det åpne veien for en mulig dialog. Russland må møtes med fasthet og forutsigbarhet. Dersom Russland opplever at de ikke får en tydelig reaksjon, går de lenger neste gang. Det er ikke i Norges interesse.

– Som naboland er det naturlig at Norge og Russland har enkelte åpne dialoglinjer, blant annet ved at våre respektive ambassader holdes åpne og ved praktisk forvaltning av grensa, kystvaktsamarbeidet og sikkerhet til havs i nord. Dialogen bør være begrenset til et minimum. Når det gjelder fiskerisamarbeidet må regjeringen til enhver tid vurdere om risikoen ved at russiske fiskefartøy fremdeles har adgang til norske havner er større enn fordelen ved å opprettholde samarbeidet. Det er i praksis umulig å holde full kontroll på hva slike fartøy gjør i forbindelse med anløp, og det er betydelig risiko for sabotasje mot norsk kritisk infrastruktur, etterretningsvirksomhet og omgåelse av sanksjoner. Russland sier åpent at de bruker sivile fartøy til militære formål.

Guri Melby (V):

– Når det kommer til dialog, ligger ballen hos russerne. Hvis de ønsker dialog med Nato og fred i Europa kan de stanse krigen i Ukraina i morgen. Det fremstår noe malplassert å trekke fram behovet for økt dialog mellom Nato og Russland knappe to måneder etter at Trump rullet ut den røde løperen og inviterte Putin til møte på høyeste diplomatiske nivå. Å opprettholde diplomatisk dialog som om ingenting har skjedd etter Russlands fullskala-invasjon av Ukraina, ville vært en fortsettelse av den politikken som har ført oss dit vi er i dag.

– Vi bør ha kontakt med Russland på visse sentrale områder, slik som felles forvaltning av fiskeriressurser. Jeg ser ikke behov for å komme russerne noe videre i møte før de har vist seg villige til å avslutte krigen mot Ukraina. Norge har allerede mer kontakt med Russland enn de fleste europeiske land, blant annet var vi det eneste vestlige landet som sendte ambassadøren vår til Putins innsettelsesseremoni. Jeg mener ikke dette er riktig av Norge i en situasjon der Russland tilsynelatende gjennomfører konstante hybridangrep mot hele Europa.

Arild Hermstad (MDG):

– Vi deler analysen om at dagens situasjon hvor Russland stadig trapper opp sin hybridkrig mot Europa er svært bekymringsfullt. Russland går stadig mer aktivt til verks, men møter sjelden mottiltak fra vestlige land. Blant annet har sanksjonene fra EU og Norge vært for slappe over flere år.

– Vi må holde noen kanaler for dialog med russiske myndigheter åpne av praktiske hensyn og i tilfelle Russland mot formodning skulle åpne seg for endringer i politikken, selv om lite som tyder på at det vil skje på kort sikt. I den grad det er mulig bør vi også støtte opp om det lille som finnes av uavhengig sivilsamfunn. Men å kjempe hardt for langt mer dialog med Russland virker per nå som lite meningsfull tidsbruk, som heller bør gå til å støtte Ukraina enda mer enn vi gjør i dag.

Bjørnar Moxnes (Rødt):

– Rødts mål er at Norge selv skal ha evne til å avskrekke og avverge krenkelser av vårt territorium, og samtidig ha dialog som både kan bedre situasjonsforståelsen vår og oppklare eventuelle misforståelser før de eskalerer.

– Rødt er en del av det brede flertallet på Stortinget som i behandlingen av regjeringens melding om Nansenprogrammet stilte seg bak at å stenge Russland ute fra alle multilaterale fora ikke er formålstjenlig og som påpekte at de ukentlige møtene i OSSE er én av få gjenværende arenaer for å fremme Norges posisjoner og ta opp konkrete hendelser med Russland.

Jonas Andersen Sayed (KrF):

– Norge bør bidra i Natos dialog med Russland gjennom de relasjonene og kontaktene vi har bygd opp med vår nabo i øst der det er naturlig og nyttig. Det er likevel viktig å minne om at bakgrunnen for dagens krevende relasjon med Russland, skyldes Russlands aggresjon og fullskala invasjon av Ukraina. Det har gjort det nødvendig med en kraftig styrking av avskrekkings- og forsvarstiltak fra Natos side.

– Norge bør opprettholde kontakt der det er naturlig og på det nivå som er naturlig – for eksempel innen rammene av Arktisk råd og OSSE. Samtidig er det viktig å samordne internt med våre allierte. Vi vet at Russland bruker hybrid krigføring for å så inn usikkerhet og mistro mellom Nato-land, for å ødelegge Nato-samholdet. Det bør fra vår side møtes med en enda sterkere samhold og forpliktelse til våre samarbeidsland.