Klar fare for flukt – men tiltalte får likevel ja til hjemme-varetekt med fotlenke

– Meg bekjent er det første gang man ilegger varetekt med elektronisk kontroll i unndragelsessaker, sier forsvarer Bernt Heiberg fra Elden.

Han representerer mann av somalisk opprinnelse, som i sommer ble dømt til 15 års fengsel for heleri, hvitvasking og brudd på bokføringsloven. Mannen var daglig leder i et såkalt hawala-selskap. Dette er et system som lar utvandrede somaliere overføre kontanter til slektninger i hjemlandet, uten bruk av bankkonto.

Gigantsak

Den underliggende saken har vært uvanlig omfangsrik, både hva gjelder etterforskning og iretteføring. Siktede ble pågrepet første gang i 2018, og tiltalen ble tatt ut først våren 2023, til tross for at saken ikke hadde noen liggetid. Hovedforhandlingen i Romerike og Glåmdal tingrett varte fra august 2023 til utløpet av april 2024. Deretter tok det tingretten 14 måneder å skrive den 337 sider lange dommen. Retten la til grunn at mer enn en halv milliard kroner har passert gjennom selskapet.

Tiltalte har anket dommen til Eidsivating lagmannsrett, men saken er ennå ikke berammet. I mellomtiden sitter han i varetekt på unndragelsesfare, slik han har gjort siden januar 2021. Nytt av året er imidlertid loven Stortinget vedtok i sommer, som åpner for at varetekt kan utholdes med elektronisk fotlenke, i praksis husarrest.

Klar fluktfare

Somalieren har bedt om bli flyttet over på denne nye ordningen, noe påtalemyndigheten har motsatt seg iherdig. Overfor Eidsivating lagmannsretten pekte politiadvokat Christian Eckhoff på at det vil være enkelt for mannen å rømme landet, om han fikk denne muligheten. Lagmannsretten refererer:

«Påtalemyndigheten har i det vesentlige gjort gjeldende: 

Fotlenke er ikke tilstrekkelig for å hindre at siktede unndrar seg straffeforfølgning. En fotlenke kan enkelt tas av, og det er enkelt og raskt å sabotere lenken med for eksempel  en avbitertang. Det vil nødvendigvis ta tid før politiet kan være til stede. Siktede vil da kunne kjøres bort i bil fra adressen og mulige alternative fluktruter fra oppholdsstedet gjør at det er utenkelig for politiet å ha noe som helst sikkerhet for å stoppe siktede fra videre unndragelse frem til f.eks. grensen mot Sverige. Det er også mulig å kjøpe falske identifikasjonspapirer og komme seg videre. For norsk politi vil det eneste reelle virkemiddelet, utover tilfeldige kontroller i Norge, være fysisk å stenge grensene og kontrollere alle utpasseringer. Dette er et så omfattende virkemiddel at det åpenbart ikke vil være forholdsmessig å  gjennomføre det, selv ved en unndragelse.»

Forsvarer Bernt Heiberg har på sin side pekt på at lagmannsrettens dom neppe er klar før i 2028. Da vil tiltalte ha sittet 8 år i varetekt, som er dobbelt så lenge som man vanligvis må vente før man kan søke permisjon fra en dom som dette.

Eidsivating lagmannsrett mener det er «klar risiko» for at mannen vil stikke av om han løslates, ettersom han både har eiendom i Tyrkia og et stort kontaktnett i utlandet. Men elektronisk fotlenke er likevel OK, mener lagdommerne, og peker på at politiet heller får sørge for å være raskt på plass om fotlenken skulle bli klippet.

Tror på store konsekvenser

Eidsivating skriver:

«Det er tale om et sentralt beliggende oppholdssted med kort  responstid for politiet, slik at mulighetene for å komme frem til oppholdsstedet er tilstrekkelig kort til at unndragelse kan forhindres. Når lovgiver har åpnet for varetekt ved fotlenke, er det etter lagmannsrettens syn også forutsatt at politiets responstid vil være tilstrekkelig for å forhindre unndragelse dersom oppholdsstedet er tilstrekkelig sentralt, slik det her er.

Ved vurderingen legger lagmannsretten også vekt på at siktede nå har sittet  varetektsfengslet i en svært lang periode. Selv om siktede har utsikter til en lang straff dersom han dømmes i henhold til tiltalen, vil varetektstiden være eksepsjonell lang dersom  han skal sitte varetektsfengslet frem til dom i lagmannsretten foreligger.»

Påtalemyndigheten anket til Høyesterett, men før helgen ble den forkastet av ankeutvalget. Lagmannsrettens kjennelse er dermed rettskraftig. Tiltalte var på plass i den aktuelle boligen allerede fredag, forteller forsvarer.

– Min klient er svært fornøyd over at han etter en lang varetektsperioden endelig kan reise hjem. Lagmannsrettens kjennelse viser at varetekt med elektronisk kontroll også er anvendelig i saker der det foreligger unndragelsesfare. Etter mitt syn vil dette ha store konsekvenser for bruken av langvarig varetekt i Norge. Det er både i tråd med lovgivers intensjoner, og viser at den vedvarende internasjonale kritikken av Norges varetektspraksis har virket, sier Heiberg.