Klima­krisen er ikke lenger bare teori. Den er her nå.

Ekstremregn, flom, hetebølger, branner: Klimakrisen er ikke lenger bare teori. Den er her nå, og rammer liv og helse. Folk mister hjemmene sine, bedrifter får ødelagt eiendom, tog sporer av etter styrtregn og jordskred, og bøndenes avlinger skylles bort.

Halve befolkningen sier at natur og klima er viktig når de skal stemme. Ryktet om at folk ikke er så opptatt av miljø lenger er sterkt overdrevet. Kanskje fordi vi ser hva som skjer.

Sommeren skurret, med supersmeigedager og stormvinder. Uvanlig varmt julivær er jo deilig når man kan bade og spise is, men verre for landbruk, villaks og skogbrannfare. Vi ferdes mer i naturen om sommeren, og kjenner endringene på kroppen: Lurv i sjøen, færre insekter og fugler, nedsprengte sår i naturen.

All verdens uro kan også vekke store spørsmål i oss og minne oss om livets skjørhet. Vi er ikke udødelige – men må ta vare på vårt eget livsgrunnlag. Spanske myndigheter lager planer for hvordan de skal unngå at folk dør av varme, mens norske myndigheter ikke har noen plan for å fase ut olja som forårsaker heten. Våre allierte i Europa rammes hardt av stadig mer intense klimaendringer. Norges svar? Fortsette å satse alt på industrien som har forårsaket hetebølgene.

FNs generalsekretær Antonio Guterres minner om at land som klamrer seg til fossilt brensel ikke beskytter økonomien sin, de saboterer den. De går glipp av århundrets største økonomiske mulighet.  Vi gjør også tryggheten vår en bjørnetjeneste ved å investere mer i olje og gass, når vi heller kunne investert i å gjøre norsk økonomi mer mangfoldig, og klimaet tryggere.

Vår viktigste gasskunde EU omstiller seg bort fra gass. Å jobbe for at Norge skal bli den siste selgeren på fossilmarkedet er elendig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk.

Globalt har energiverdenen snudd. I 2023 ble det for første gang investert mer i sol enn olje, og nå investeres det dobbelt så mye i fornybar energi som i fossilt. Norge murer seg inn i et fossilt hjørne: For hver krone som investeres i fornybart, går 27 kroner til fossile investeringer. Vi risikerer å bli sittende igjen som Europas forlatte bensinstasjon.

Det er de siste regjeringene sitt ansvar at oljepolitikken ikke er i tråd med klimamålene, at satsingen på fornybart og energisparing går på sparebluss, at Norge ikke har god nok sikring og varsling mot ekstremvær, skred, flom og ras.

MDG vil at Norge skal gå fra å være en av verdens største eksportører av klimaendringer til å bidra til noe bedre. Så vi har som eneste parti lagt fram en konkret oljeutfasingsplan. Det vil koste oss mindre enn mange tror, og vil ikke koste oss velferden. Klimakrisas konsekvenser koster langt mer.

Norge står ved et veivalg: Skal vi konkurrere med Iran, Russland og Saudi-Arabia om å stenge oljepumpene sist? Eller skal vi være et moderne, solidarisk land som bidrar til ei bedre framtid?

Det trengs politisk mot til å omstille oss, og gjøre det lettere å velge klimavennlig i hverdagen: Reise kollektivt, spare energi, dele på ting og reparere, spise sunt og smart. Vi i MDG tror på et grønnere, varmere og mer skapende Norge. Da må vi legge ansvaret der det hører hjemme: på skuldrene til oljemakta.