Klimakrav koster skjorta for anleggsbransjen

Da må vi kutte i unødvendige utgifter, og et av områdene Frp vil gjøre det på, er å fjerne fordyrende og symbolske klimakrav i det offentlige. Det øker i mange tilfeller kostnadene dramatisk for samfunnet, og for de som utfører tjenester for det offentlige.

Frp har denne uken fremmet et representantforslag på Stortinget om å oppheve særskilte klimakrav knyttet til offentlige anskaffelser.  Flere kommuner, med Oslo kommune i førersetet, har vært mest ekstreme i sine krav til «utslippsfrie anleggsplasser», men staten er også i ferd med å innføre en rekke krav som vil ramme markedet.

Kravet om el-anleggsmaskiner er et veldig godt eksempel på et slikt krav. Ifølge en beregning fra Maskinentreprenørenes Forbund er det en kostnadsulempe på 85 prosent for el-maskiner i forhold til de som bruker anleggsdiesel.

Fra 2024 ble offentlige oppdragsgivere pålagt å vekte miljø med minst 30 prosent i alle anskaffelser. Statens vegvesen har også begynt å stille slike krav i både bygge- og anleggskontrakter, og fra 2028 vil de hovedsakelig kreve bruk av nullutslippsmaskiner i nye utbyggingsprosjekter.

Regjeringen har i tillegg varslet gjennomføring av et forbud mot forbrenningsmotorer i anleggsmaskiner fra 2035. Det skjer på tross av at markedet for slike maskiner er svært umodent. Salget av elektriske anleggsmaskiner er fallende, og har kun en markedsandel på 4 prosent.

Forsvaret har også særnorske klimakrav i sine anbud. Dette vil både forsinke og fordyre de helt nødvendige oppgraderingene vi trenger for å styrke forsvarsevnen, særlig i nord.

I de nordlige deler av landet vil det også være et problem med lav driftstid på el-maskiner i kulde, og de mangler nødvendig ladeinfrastruktur. Når valget står mellom å velge mellom symbolske og dyre klimakrav og å kunne forsvare vårt eget land og frihet, bør det være et enkelt valg.

Når politikere skal skape markeder og legger et teknologimonopol til grunn for både kjøretøy og maskiner, forsvinner mangfoldet og konkurransen som driver utviklingen fremover.

Det bringer kostnadene i været, svekker bedriftenes økonomi og gir også beredskapsmessige utfordringer når store deler av samfunnet blir elektrifisert. Det har ikke Norge råd til i en tid der vi i langt større grad må prioritere det viktigste først.