Knyter seg i magen

Som nordmann med grønlandsk-dansk familiebakgrunn, som har bodd i Nuuk det siste halve året og nå bor i København, har jeg noen perspektiver å komme med som jeg savner i den norske debatten om Trumps trusler om å ta Grønland.

Det knyter seg i magen hver gang Grønland først og fremst omtales som et strategisk, geopolitisk og militært viktig område.

«Grønland er mer enn et sikkerhetspolitisk spørsmål», skriver Naja Amanda Lynge Møretrø (29). Foto: Malik Brøns

I den norske offentligheten fremstår Grønland ofte som en brikke i et stormaktsspill, og ikke som et land med et eget folk med sin egen historie og egne drømmer om hvordan fremtiden skal se ut.

Da jeg så NRK Debatten med tittelen «Bør Trump få Grønland?» 8. januar, ble jeg overrasket over at en 40 minutters lang sending om Grønland kunne foregå uten at menneskene som bor der og deres meninger ble nevnt en eneste gang.

Det var som om Grønland var et tomt territorium, under Danmark, klart til å diskuteres, og i ytterste konsekvens handles med eller tas av andre.

Dette er dessverre ikke et enkelttilfelle, men en del av et større mønster, preget av en kolonial historie og en tankegang som fortsatt lever videre i dag.

For å forbedre debatten mener jeg vi i det minste må ta inn følgende:

For det første: Grønland er et land med et eget folk, språk, kultur og historie.

Grønland heter egentlig Kalaallit Nunaat, som betyr «grønlendernes land», og er del av en flere tusen års inuithistorie som strekker seg fra dagens Russland, Alaska og Canada til Grønland.

Denne historien lever videre i dag, ikke som noe statisk eller musealtmusealtGammeldags, men som et levende, moderne samfunn.

Les også: Grønlands minister til VG: – Rett til å bestemme over vår egen fremtid

Det grønlandske folket har overlevd ekstreme arktiske forhold, men også
kolonialisme og alvorlige overgrep, først under Danmark-Norge, senere Danmark.

Denne historiske konteksten er avgjørende, men kan fort forsvinne i den norske debatten.

For det andre: Grønlendere vil hverken være amerikanske eller danske – de vil være grønlendere.

Det er bred konsensus om dette i Grønland.

Likevel kan det i norske diskusjoner se ut som om alternativene begrenses til «Danmark eller USA».

Det er en grunnleggende og problematisk misforståelse.

Det amerikanske konsulatet i Nuuk, hovedstaden på Grønland. Foto: Jevgenij Maloletka / AP / NTB

Siden andre verdenskrig har Grønland vært gjennom kontinuerlige avkoloniserings­prosesser og politiske kamper for økt selvstyre.

Denne utviklingen stopper ikke.

Samtidig betyr ikke dette, for den overveldende majoriteten, et ønske om å bli underlagt USA, så langt der ifra.

Ønsket er selvbestemmelse og samarbeid på likeverdige premisser, uten å være underdanig noen.

For det tredje: Når vi i dagens debatt snakker om å forsvare den liberale, internasjonalt regelbaserte verdensorden som har preget tiden etter andre verdenskrig, og verdier som diplomati fremfor maktbruk, små staters plass i det internasjonale systemet og respekt for folkeretten, må disse prinsippene også gjelde når Grønland står på spill.

Menneskerettigheter og urfolks rettigheter er ikke tilleggspoenger, men en del av selve fundamentet.

Likevel er det nettopp disse som ofte tones ned eller glemmes når presset øker.

Norge har forpliktet seg til disse rammeverkene, og det er vårt ansvar å holde oss selv til disse forpliktelsene.

Som forskningssjef Tone Huse har påpekt i VG, er det ikke tilstrekkelig med velmente
formuleringer når presset utenfra tiltar.

De klare og bindende rammene som ligger til grunn for samarbeidet må etterleves.

Ingen endringer i militær tilstedeværelse eller avtaleverk på grønlandsk territorium uten forhåndsgodkjenning fra Grønlands folkevalgte.

Grønlands befolkning har rett til å si nei.

Som Huse også påpeker, er avstanden mellom danske politiske erklæringer og faktisk praksis fortsatt betydelig.

Hvis Norge faktisk mener alvor med selvbestemmelse, rettsorden og likeverd, må disse prinsippene også gjelde for det Grønland og det grønlandske folk.

Det helt sentrale poenget forsvinner likevel gang på gang:

Grønland tilhører grønlenderne, og er nødt til å gjøre det inn i fremtiden.

Ikke Danmark. Ikke USA.

Jeg skulle ønske det ble reflektert i den norske debatten.

«Innlegget er levert av Ung debatt, et selskap som formidler unge meninger til norske aviser.».