Koanda om sårt tema: – Som ung hadde jeg satt pris på å se en slik kropp i kjole

Verdens sterkeste kvinne var ukomfortabel da hun stilte opp i en ermeløs kjole på Idrettsgallaen.

Solfrid Koanda under Idrettsgallaen på Hamar. Hun er OL- og verdensmester i vektløfting. Foto: MARIUS SIMENSEN / Bildbyrån

– Det var et øyeblikk jeg vurderte om jeg skulle velge noe som var tryggere, sier Koanda til VG.

– Men om jeg hadde gjort det, hadde det vært en måte å gjøre meg mindre på. Samtidig hadde jeg som ung satt pris på å se en slik kropp i en kjole oftere, legger hun til.

VM-vinneren i vektløfting var nominert til prisene «årets kvinnelige utøver» og «årets navn» under Idrettsgallaen på Hamar.

For henne ble gallaen en personlig triumf.

På Instagram skrev Koanda at hun tok et steg utenfor komfortsonen da hun stilte opp i en kjole uten ermer.

«Jeg valgte å ha på en kjole som viste bred rygg, høye trapshøye trapsFlat, tilnærmet trekantet muskel som ligger overflatisk i hele nakke- og brystryggområdet. Også kalt kappemuskelen på norsk. og en kropp som er langt kraftigere enn de fleste kvinner rundt meg. Slikt har alltid vært litt sårt, men i dag er det også litt befriende», skrev hun.

Foto: MARIUS SIMENSEN / Bildbyrån

– Jeg er vant til å være tryggere i kroppen min når den er i en idrettskontekst. I idretten min krever det enormt med robusthet og styrke. Det er gjennom trening jeg har lært meg å bli glad i kroppen min, sier Koanda.

Hun har blitt mer bevisst på hvordan hun kan bli oppfattet utenfor styrkerommet.

– Det synes jeg var det vanskeligste da jeg fikk mer oppmerksomhet, at folk utenfra kunne slenge kommentarer som ikke var så hyggelige å lese.

– Det har vært en prosess å lære at verdien av kroppen min ikke endrer seg, selv om blikkene rundt meg gjør det, sier Koanda.

Etter at Koanda vant OL-gull og VM-gull, har hun langt oftere havnet i søkelyset.

– Da har det også kommet flere meninger, kommentarer og blikk som til tider har vært ubehagelig å stå i. Jeg har måttet jobbe aktivt med å ikke la andres tolkninger definere hvem jeg er.

– Opplever du at kvinner i idrett møter et annet kroppspress enn kvinner ellers i samfunnet?

– Man skal prestere, være sterk, utholdende og likevel passe inn i et ganske snevert bilde av hvordan en kvinnekropp «bør» se ut. Det kan være krevende å navigere i, sier Koanda.

Det aller viktigste for Koanda er hva hun får til med kroppen sin.

– Jeg legger ned enormt mye tid for å bli verdens sterkeste, og jeg synes selv at det er veldig kult å være en sterk dame og kjenne alt det kroppen kan tåle, sier Koanda.

– Gi et råd til dem som strever med egen kropp?

– Prøv å ikke dømme kroppen din etter utseende. Bli kjent med hva den kan gjøre. La kroppen bli et verktøy for deg, og ikke et utstillingsobjekt. Av egen erfaring, tror jeg at tryggheten vokser når fokuset flyttes fra utsiden til innsiden. Du er ikke klærne eller utseendet ditt.

Temaet er ikke nytt. For 16 år siden gikk norske og svenske TV-seere bananas da Charlotte Kalla og Marit Bjørgen mottok pris i kjole.

Lene Alexandra Øien, som jobber i dag som «high performance coach»«high performance coach»En som jobber med å forbedre både den fysiske og mentale prestasjonen hos enkeltpersoner og grupper. , hyller at Koanda tar opp temaet.

– Det er tydelig at hun har gjort en stor indre endring, og at hun nå tør å vise mer sårbarhet. Det krever mot.

– På Idrettsgallaen strålte hun som en olympisk, sterk og samtidig feminin kvinne. Hun trenger absolutt ikke å unnskylde seg for hvem hun er. Tvert imot er det nettopp kvinner som henne vi bør hylle, sier Øien til VG.

Øien har over 14 års erfaring innen feltet og en VM-tittel i benkpress.

– Styrketrening var en viktig del av det som hjalp meg ut av spiseforstyrrelser tidligere i livet. Å bruke kroppen for det den kan gjøre, fremfor hvordan den ser ut, var helt avgjørende. For meg har styrketrening også vært den beste medisinen og terapien for psykisk helse.

For Øien representerer en sterk kropp frihet, disiplin og muligheter, forteller hun.

– Jeg vil mye heller være sterk, atletisk og leve en aktiv livsstil, enn å prøve å leve opp til andres forventninger om hvordan en kvinnekropp skal se ut. Faktisk føler jeg meg bedre i kroppen nå enn da jeg var i 20-årene.

– Når kvinner som Solfrid tar plass og viser hele seg, utvider det rommet for hva som er lov. Det tror jeg mange trenger å se, sier Øien.

Vil du lese mer om sport? Nå får du en helt egen sportsavis fra VG! Sportsavisen er på 40 sider, og gir deg innsikt, stjernemøter og reportasjer – og alt du trenger å vite foran hver eneste sportshelg. Avisen kan kjøpes i dagligvarebutikker eller bestilles i vår nettbutikk (gratis frakt!).