Kommer folk seg til Kannikhøyden?

DEBATT: Et nytt teater og museum er en stor investering. Nettopp derfor må det ligge slik at flest mulig får del i det – på linjer som kan bære i hundre år til.

Det finnes ikke et sted i Rogaland der flere mennesker kan komme seg på teater og museum enklere og rimeligere enn på Kannikhøyden. Foto: Jarle Aasland

Arbeidet med nytt teater og museum på Kannikhøyden er i full gang. Arkitektkonkurransen er avgjort, og vinnerforslaget «Etter Eckhoff – mellom trær, bygg og by» viser hvordan nye bygg kan møte de historiske.

Det er mye å snakke om i et slikt prosjekt: innholdet, arkitekturen, scenene, samlingene. Men ett poeng fortjener mer oppmerksomhet enn det vanligvis får: Ingen annen tomt i Rogaland gjør teater og museum tilgjengelig for like mange mennesker, på en like enkel og rimelig måte.

Det handler ikke bare om at Jærbanen og bussveien møtes her. Det handler også om at det allerede ligger en by rundt. Mange bor her. Veldig mange jobber her. Mange studerer her. Mange beveger seg allerede gjennom området. Når fylkets to sterkeste kollektivårer møter Stavangers tyngste bypunkt, oppstår noe sjeldent: en kulturinstitusjon som både ligger midt i byens hjerte og samtidig åpent ut mot hele regionen og fylke vårt.

Det er ikke en praktisk detalj. Det er en del av selve ideen.

Lav terskel for alle

Et kulturbygg som skal vare i generasjoner, må ligge der flest mulig kan bruke det. Ikke bare de som har bil. Ikke bare de som bor nærmest. Det må ligge slik at terskelen blir lav for hele regionen.

Det gjør Kannikhøyden. Tomta ligger praktisk talt vegg i vegg med Stavanger stasjon. Du kan gå rett fra toget og inn dørene. Herfra binder Jærbanen sammen byene og tettstedene fra Egersund i sør til Stavanger i nord – nitten stasjoner gjennom seks kommuner, og en av landets viktigste pendlerstrekninger. Nær seks millioner reiser ble gjort på banen i fjor, og trafikken har vokst med rundt 30 prosent siden 2018.

Rett forbi i Kannik går bussveien, som skal bli Europas lengste bussvei med egne traseer uten forsinkelser – selve livsnerven i kollektivsystemet på Nord-Jæren. Avgang hvert 5 minutt – eller oftere i fremtiden! Hovedkaien for hurtigbåtene ligger 12 minutter unna, de blå linjene til Ryfylke bærer også her. Når Rogfast er ferdig vil regionsbusser fra Haugesund også stoppe her – nye linjer mot nord vil dannes. Et kollektivknutepunkt av nasjonal betydning.

Mange kan gå. Mange kan sykle. Skoleklasser kan reise kollektivt. Ungdom kan komme seg dit uten å bli kjørt. Folk kan gå fra jobb, ta toget inn, se en forestilling eller en utstilling – og komme seg hjem igjen uten å måtte hente bilen først.

Det praktiske hører også med

Det høres hverdagslig ut. Men nettopp derfor er det viktig. Kulturpolitikk handler ikke bare om hva vi bygger. Den handler om hvem som faktisk kan ta det i bruk. Tilgjengelighet er ikke bare logistikk. Det er demokrati i praktisk form.

Stavanger-regionen lever allerede på tvers av kommunegrenser. Folk bor ett sted, jobber et annet, går på skole et tredje og bruker kulturtilbud et fjerde. Hverdagsregionen følger ikke de administrative strekene på kartet. Den følger togskinnene, busslinjene, sykkelrutene og vanene våre.

Det er heller ikke tilfeldig at det ble Kannikhøyden. Over 40 alternativer er vurdert gjennom årene: utbygging hver for seg, utflytting av funksjoner, nabotomter, nytt bygg på ny tomt. Konklusjonen var at en samlet utbygging her gir størst nytte for samfunnet. En del av den nytten handler om noe så enkelt som dette: Bygget kommer til å ligge der folk allerede beveger seg.

Kommer folk seg dit?

Da er nærheten til tog, bussvei, gange og sykkel ikke pynt i en planbeskrivelse. Den er bærebjelken. Når regionen plasserer sine store fellesinstitusjoner her, blir det også et argument for å fullføre kollektivløftet bygget skal hvile på. Et hus som skal stå i hundre år, fortjener linjer som rustes for de neste hundre.

Tomta på Kannikhøyden er ikke bare en adresse. Den er en invitasjon. Til skoleklasser, pendlere, ungdommer, barnefamilier, eldre, gående, besøkende og syklende. Med tusenvis av hotellrom i gåavstand – vil det bli en selvstendig attraksjon. Den legger kultur der byen allerede er i bevegelse.

Det vil komme mange diskusjoner underveis, om innhold, arkitektur og økonomi. Men vi bør ikke undervurdere det enkleste spørsmålet: Kommer folk seg dit?

Her er svaret like enkelt som det er sjeldent: Det finnes ikke et sted i Rogaland der flere mennesker kan komme seg på teater og museum enklere og rimeligere enn her.