Kommune-topp om Vestres helseplan: – Regnestykket går ikke opp

Leder Gunn Marit Helgesen i KS - kommunenes interesseorganisasjon, advarer mot å tro at eldrebølgen kan løses uten bedre bruk av helsepersonell, nye boformer og en finansiering som følger oppgavene.

Foto: Helene Mariussen / VG

• Anne Stine Sæther

– Kommunene støtter behovet for en ny helsereform. Fremtidens tilgang på helsepersonell er den største utfordringen i norsk helsevesen. Vi kommer til å mangle helsepersonell, sier Helgesen.

Hun gir nå kommunenes innspill til det pågående arbeidet med den kommende helsereformen Helgesen gir nå kommunenes innspill til det pågående arbeidet med både helsepersonellplanen og den kommende helsereformen.

KS-toppen understreker at mye i dagens helsetjeneste fungerer godt. Ni av ti fastlegekonsultasjoner løser pasientens «problem». Både primær- og spesialisthelsetjenesten leverer i hovedsak gode tjenester.

NOVA: Heidi Gautun, forsker ved NOVA/Oslo Met Foto: Oslo Met / Oslo Met

Men i hjemmetjenesten er mange ansatte bekymret: En studie fra NOVA/Oslo Met viser at nesten halvparten av ansatte i hjemmetjenesten mener eldre med demens ikke blir godt nok ivaretatt.

– Et alvorlig funn er at nesten halvparten oppga at de opplever at tjenesten de jobber i, ikke ivaretar eldre med kognitiv svikt eller demens godt nok, sier Heidi Gautun, forsker ved NOVA/OsloMet og prosjektleder for studien.

Les også: Sykepleiere advarer: Demente får ikke god nok hjelp

LENGST MULIG HJEMME: KS-lederen mener debatten ofte hopper over det vanskeligste spørsmålet: Det handler om hvor svært personalkrevende brukere skal bo. Foto: Helge Mikalsen / VG

Utfordrer «bo hjemme lengst mulig»

Et sentralt premiss i regjeringens politikk er at flere eldre skal kunne bo hjemme lenger. Helgesen støtter målet, men mener debatten ofte hopper over det vanskeligste spørsmålet.

– Så lenge innbyggeren vil bo hjemme og kan klare det med litt tilleggstjenester, er det bra både for meg og samfunnet. Men det kommer et punkt hvor innbyggeren trenger en annen type bolig eller institusjonsplass, sier Helgesen.

KS-lederen peker på at stadig mer omfattende hjemmesykepleie kan bli svært personellkrevende.

– Hvis noen trenger tre besøk om dagen fra hjemmesykepleien, må vi også diskutere boligsituasjonen. Da kan man kanskje ikke bo fem mil unna resten av tjenestene, sier KS-lederen.

Ifølge KS må boligpolitikk og helsepolitikk i større grad ses i sammenheng når eldrebølgen skal håndteres.

– Et hjem er ikke nødvendigvis akkurat der jeg bodde i 60 år. Et hjem er der jeg er trygg og får gode tjenester, sier Helgesen.

Annenhver uke får Johnny Johansen medisiner. Sykepleier Anette Berg fester veneflonen og i mange timer skal Johnny sitte i stolen mens medisinen drypper inn i kroppen. Han har hatt hjemmesykepleie i mange år. Johansen har den alvorlige diagnosen Pompes sykdom. Johnnys kone Randi er vant til at helsepersonell kommer hjem til dem i leiligheten i Oslo. Foto: Line Møller / VG

Vil belønne forebygging

KS har levert sitt innspill til Helsereformutvalget, som innen november skal foreslå hvordan fremtidens helsetjenester bør organiseres for å sikre en sammenhengende og bærekraftig offentlig helse- og omsorgstjeneste.

Gunn Marit Helgesen mener dagens system gir for svake insentiver til samarbeid mellom kommuner og sykehus.

– Du må få betalt for å drive forebyggende arbeid. Alle sier at forebygging er viktig, men kommunene får ikke nødvendigvis betalt for det. Kommunene kan ikke kan få nye oppgaver uten at staten dekker regningen. Hvis staten vedtar reformer som gir økte kostnader for kommunene, så må de kostnadene finansieres. Så enkelt er det, sier Helgesen.

Hun peker også på at pasientinformasjon fortsatt ikke flyter godt nok mellom fastleger, kommuner og sykehus.

– Data må følge pasienten. Det er fortsatt for mange juridiske, økonomiske og organisatoriske barrierer som står i veien, sier Helgesen.

Gunnar Bovim leder Helsereformutvalget. Han har ledet en rekke utredninger, blant annet Helsepersonellkommisjonen Ingvilds Kjerkols periode som helseminister. Foto: Tore Kristiansen / VG

• Helsereformutvalget ledes av Gunnar Bovim, tidligere rektor ved NTNU i Trondheim og styregrossist i Helse-Norge. Med seg i utvalget har Bovim medlemmene:
• Somayeh Sadat Bach, leder, Oslo ,
• Øyvind Bakke, administrerende direktør v/Sykehuset i Vestfold, bosatt Oslo
• Jonny Finstad, ordfører, Vestvågøy
• Lars Erik Flatø, daglig leder, Gran
• Edith Lillian Roth Gjevjon, fagsjef, Nesodden
• Marit Hermansen, sjefslege, Grue
• Oddvar Martin Kaarbøe, professor, Bergen
• Kjetil Andreas Hognestad Karlsen, klinikksjef, Trondheim
• Silje Naustvik, leder, Hamar
• Kari Sønderland, pensjonist, Oslo
• Tone Poulsson Torgersen, fagsjef, Oslo

Oppgaven er å utrede og foreslå ulike modeller for fremtidig organisering, styring og finansiering av en sammenhengende og integrert helse- og omsorgstjeneste i Norge. Utvalget skal vurdere ansvars- og oppgavefordelingen mellom den kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten og vurdere hvordan samarbeid med private aktører kan organiseres på en hensiktsmessig måte, for å sikre at vi fremdeles skal ha felles og likeverdige skattefinansierte helse- og omsorgstjenester i Norge

HJEMMEBANE: KS styreleder Gunn Marit Helgesen har stadig kommunale ledere på besøk i KS hovedkontor. De beskriver kampen om helsepersonalet. Foto: Helene Mariussen / VG

Fastlegen er grunnmuren

KS-leder Gunn Marit Helgesen mener ett prinsipp mener må ligge fast:

– Primærhelsetjenesten er grunnmuren. Fastlegene, legevakten og de kommunale tjenestene må være sterke.

Hun mener løsningen på helsekrisen ikke først og fremst handler om nye organisasjonskart.

Med flere eldre og færre yrkesaktive må helsetjenestene organiseres annerledes, mener Helgesen.
– Vi må finne ut hvordan kompetansen brukes best mulig. Ikke bare i kommunene eller på sykehusene, men totalt sett. Skal helsetjenesten være bærekraftig også i møte med eldrebølgen, må kommune og stat samarbeide tettere, finansieringen innrettes bedre og nærhelsetjenesten styrkes, sier KS-lederen.