Kommunen om «helvete» på Sognsvann: – Løpegrupper bør aller helst velge andre steder

«Helvetet» på Sognsvann skaper voldsomt engasjement. Stien ble bygget for bevegelseshemmede, sier Bymiljøetaten.

Et samlebånd av høy puls. Slik beskrev kunstner, forfatter og kurator Zane Cerpina grusveien rundt Sognsvann i et harmdirrende innlegg i Aftenposten tirsdag.

«Joggerne dominerer terrenget, og alle som ikke beveger seg raskt nok – barn, eldre, slitne, distré – dyttes ut til siden», mener Cerpina.

Området rundt innsjøen Sognsvann nord i Oslo er et av hovedstadens mest populære utfartssteder.

I sommerhalvåret er det fullt av folk i alle aldre som bader, går tur eller løper den 3,3 kilometer lange grusveien rundt vannet.

I innlegget tar Cerpina imidlertid et oppgjør med den siste gruppen: joggere og løpere som brøyter seg vei i det hun kaller en «monokultur». Hun spør:

Skal joggerne ha all plassen?

Før hun svarer på sitt eget spørsmål på denne måten:

«La dem ha tredemøller. La dem løpe på egne stier. Men la Sognsvann – og gjerne alle byens gater – være for dem som går.»

I kommentarfeltene lar også folk seg engasjere.

Zane Cerpina har også selv fått mange kommentarer etter at innlegget ble publisert.

– Det har vært ganske voldsomme tilbakemeldinger. Mange er sure, og de negative er dominert av løpere som nok føler seg angrepet, sier hun til Aftenposten.

– Men det er også mange som støtter dette. De ser at det er et stort samfunnsproblem at vi dytter hverandre bort, sier hun.

Hun sammenligner debatten om løpere rundt Sognsvann med debatten om syklister og elsyklister på turstiene rundt det samme vannet.

Og hun etterlyser samtidig bedre oversikt over når de mest og minst besøkte tidene på Sognsvann er, slik man for eksempel kan finne for flere steder på Google.

– Det er ikke allmennkunnskap når de «verste» tidene er med mest folk, sier hun.

Sognsvann skal være et fellesrom. Tempoet burde følge skogen, ikke pulsklokken, skriver Zane Cerpina. Hun har selv tatt dette bildet ved Sognsvann i Oslo. Foto: Zane Cerpina

Ble bygget for bevegelseshemmede

Bymiljøetaten sier til Aftenposten at de har fått klager på at løpere og turgåere ikke ferdes godt sammen på stien rundt Sognsvann.

Turveien er opprinnelig ikke laget for løpere. Den ble bygget med midler fra Tove Reistads stiftelse for å gi bevegelseshemmede i alle aldre et tilbud om å oppleve natur.

– Men friluftsloven og allemannsretten gjelder også på turveien rundt Sognsvann, og følgelig er den åpen for ordinær bruk, sier Knut Johansson, seksjonssjef for skog og landskap i Bymiljøetaten.

Området rundt Sognsvann er populært for rekreasjon i idylliske omgivelser. Foto: Silje Enghaug

Etaten har ikke lenger apparater for å telle hvor mange som bruker stien, men siste telling i 2015 viste at 60.000 personer bruker stien hver måned. Gjennomsnittlig blir det 2.000 personer hver dag.

– Kapasiteten er nok absolutt til stede, men hvordan kapasiteten oppleves avhenger naturligvis av den enkeltes adferd. Vi oppfordrer til å vise hensyn til andre som ferdes på turveien, sier Johansson.

– Hvem har mest rett til Sognsvann, Strava-jockeyene eller ruslefamiliene?

– Juridisk er det ingen som har større rett enn andre, men det er under forutsetning at det vises hensyn, sier han.

– Bør velge andre steder

Johansson oppfordrer dem som løper, til å velge tider da det er få andre brukere.

– Grupper bør aller helst velge andre steder å løpe, det er veldig mange muligheter i nærområdet. Men for noen føles det trygt å løpe rundt vannet, og da er det viktig å være oppmerksom ved passering av andre brukere, spesielt om det løpes i grupper, sier Johansson.

De som går rundt vannet, gjør det i stor grad for å «leve litt saktere» en stund, uten å måtte bruke alle sanser på trafikk og farer som ellers opptar ferdsel i byen, mener han.

– Naturen skaper ro, energi og trygghet. Og da tenker man ikke på at man hele tiden skal holde en side av veien og sjekke om det kommer noen løpende.