«Konkurranse i kroppsøvingsfaget er inspirert av idretten, noe som kan være problematisk»

I idretten velger deltakerne selv å konkurrere, mens kroppsøving er et obligatorisk fag. I kroppsøvingsfaget har vi dokumentert at det ofte vektlegges det å vinne for å øke elevenes motivasjon til høy fysisk aktivitet, istedenfor muligheten til å øve og utvikle seg til konkurransen.

Dette kan føre til at elever ikke forstår betydningen av øvelse for prestasjoner og i stedet ser på prestasjoner som et resultat styrt av «medfødte» egenskaper. Elevene lærer derfor ikke hvordan de skal møte konkurransesituasjoner i hverdagslivet på en konstruktiv måte.

Fair play eller tillit?

En annen utfordring med konkurranse i kroppsøving er hvordan fair play forstås. I idretten handler fair play om å vinne innenfor etablerte regler, men det finnes tilfeller der juks aksepteres så lenge det ikke oppdages/håndheves. Et eksempel er skandalen under ski-VM 2025 i Trondheim, hvor utøvere og ledere manipulerte utstyr for å få en fordel. Presset for å vinne kan føre til uetiske handlinger, og i slike tilfeller kan det virke som om juks er akseptabelt, så lenge utøvere/trenere/ledere ikke tror de blir tatt eller at det blir straffet. Hvis man blir tatt, er det viktig å ta avstand fra jukset, selv om «alle» gjør det. I så måte er det beundringsverdig det våre tidligere storhoppere som Anders Jacobsen, Johan Remen Evensen og Daniel André Tande gjorde da de la kortene på bordet og innrømmet sine synder.

Dette fenomenet finner vi også i næringslivet, hvor juks kan være en del av suksessoppskriften inntil det avsløres. Et eksempel er Telenor-saken, der selskapet var involvert i korrupsjon gjennom sitt delvis eierskap i VimpelCom. Så lenge virksomheten gikk bra, ble metodene oversett, men da skandalen ble avslørt, ble det nødvendig å ta offentlig avstand fra handlingene.

Problemet med å basere konkurranse i kroppsøving på fair play fra idretten, er at fair play ofte reduseres til å følge regler og sosiale normer som kan tøyes eller omgås. I kroppsøvingsfaget bør man i stedet sette søkelys på begrepet tillit. Tillit kan forstås som: «Se hva jeg gjør, mens jeg ser hva du gjør, mens vi arbeider mot et felles mål.» I en konkurransesituasjon betyr dette at fokus ikke bare bør ligge på å vinne, men også på hverandres handlinger i konkurransen.

Læringsarena for tillit

I kroppsøving kan konkurranse brukes til å lære om tillit som forskningen vår viste et behov for. En lærer bør rette oppmerksomheten mot hvordan juks påvirker individer i et samfunn. Dersom mennesker jukser i en stresset situasjon som konkurranser kan være, bør dette påvirke hvordan andre mennesker ser på deres pålitelighet i andre, og spesielt ved stressende, situasjoner. I konkurransesituasjoner i kroppsøvingsfaget, kan elevene lære hvem de kan ha tillit til og hvordan de selv kan opptre for å skape tillit.

Bekreftet tillit kan styrke relasjoner, gi et bedre liv, og hjelpe mennesker med å oppnå mål. På denne måten kan kroppsøving tilby en dypere forståelse rundt konkurranse enn det idretten gjør. Dette gjennom å koble konkurranse til å hjelpe elevene til å forstå seg selv, andre mennesker og verden, og for å ta gode valg i livet. Et av de gode valgene man kan gjøre, er å velge å omgås mennesker man kan ha tillit til.

Utfyllende lesing:

Hovdal, D.O.G. (2025). Competitive Situations in Physical Education: Is It Useful in Students’ Everyday Lives? The Physical Educator, 82(1).

Hovdal, D.O.G., Haugen, T., Larsen, I. B., & Johansen, B. T. (2023). “It’s Not Just About the Activity; It’s Also About How the Activity is Facilitated”: Investigating Students’ Experiences in Two Competitive Situations in Physical Education. Scandinavian Journal of Educational Research, 67(2), 294-308.

Utdanningsdirektoratet (2019b) Overordnet del - sosial læring og utvikling