Kontorflukt fra Forus til Paradis er lite gjennomtenkt

Det er meningsløst å flytte arbeidsplasser bort fra Forus, hvor fellesskapet nettopp har investert milliarder i infrastruktur som den nye sykkelstamveien. Foto: Fredrik Refvem

DEBATT: Stavanger står overfor et kritisk veivalg i Paradis Midt. Slik planforslaget foreligger, risikerer byen et utdatert byutviklingsgrep som ikke lenger svarer til de faktiske behovene. Er politikerne i ferd med å godkjenne en «betongørken» som markedet allerede har snudd ryggen til?

I desember kom nyheten om at Equinor dropper Paradis til fordel for Forus. Begrunnelsen er moderne sirkulærøkonomi: De skal gjenbruke 80 prosent av eksisterende bygningsmasse. Samtidig står 127 000 kvadratmeter kontorareal ledig på Forus. Hvorfor skal det da bygges enorme kontorklosser i Paradis som markedet beviselig demonstrerer at det ikke er behov for?

Det mest alvorlige er de dominerende høydene. Selv om det er planlagt en viss variasjon i bebyggelsen, vil de høyeste blokkene på opp mot 40 meter fungere som en visuell mur i dalbunnen. Dette kveler kontakten mellom de historiske høydedragene på Våland og Storhaug.

Dette handler ikke bare om tapt utsikt, men om fremtidens bomiljø. Massive volum i en dalbunn skaper mørke, dype skyggepartier og ubehagelige vindtunneler. Risikoen er stor for at man bygger en bydel der sollyset sjelden når ned til gateplan.

Det er dessuten meningsløst å flytte arbeidsplasser bort fra Forus, hvor fellesskapet nettopp har investert milliarder i infrastruktur som den nye sykkelstamveien. Å planlegge for kontorflukt fra et område med ferdig utbygd kapasitet er dårlig ressursforvaltning slik vi ser er tilfellet med Vår Energi sin planlagte flytting fra Forus til nybygg i Paradis Nord.

Det er allerede kommet inn et massivt antall kritiske merknader som peker på det samme: Byggenes form, de voldsomme høydene og den mangelfulle utformingen er uakseptabel. Nå som forutsetningene for prosjektet er fundamentalt endret, bør beslutningstakerne lytte til denne samstemte kritikken. Det er fremdeles god tid til å snu.

Det kreves nå at det utarbeides en ny og tidsriktig reguleringsplan som respekterer trehusbyens skala – en plan for en levende bydel med boliger i form av lavblokker, med parker og kafeer som inviterer til opphold hele døgnet, fremfor dominerende høyblokker som legger området i skygge, og som vil fremstå som skremmende og ugjestmild etter kontortidens slutt. Lytter politikerne til byens befolkning nå, eller skal gårsdagens prestisjeprosjekt få trumfe sunn fornuft og fremtidens bomiljø?