Kraftig nedgang i antibiotikabruken

I årene etter koronapandemien økte antibiotikabruken i Norge og resten av verden.

Både politikere og helsemyndighetene var bekymret, og selv om man forsøkte å stanse utviklingen, fortsatte bruken å øke.

NRK fortalte i starten av fjoråret at antibiotikabruken hadde økt med 19 prosent siden 2021.

Regjeringen laget en egen strategi for å få ned bruken, og Helsedirektoratet anbefalte kortere antibiotikakurer ved flere infeksjonssykdommer, som lungebetennelse, KOLS-forverring og urinveisinfeksjon hos gravide.

Fastlegene ble bedt om å vente lenger før de skrev ut antibiotika til pasientene, og reseptene skulle kun være tilgjengelige i ti dager på apoteket.

Nå har tiltakene gitt resultater.

Fra 2021 til 2024 økte antibiotikabruken, men i 2025 gikk den betydelig ned. Det viser tall NRK har innhentet fra Apotekforeningen.

– Det synes jeg er veldig positivt. Vi har jo hatt og fremdeles har som målsetting å redusere antibiotikabruken i Norge.

Det sier fagdirektør i Apotekforeningen, Hanne Andresen.

– Det er for å unngå utvikling av antibiotikaresistens. Å kunne ha antibiotika som er effektive når man virkelig trenger det. Så en utvikling der hvor forbruket går ned, er veldig positivt.

Apoteker Stein Lorentzen-Lund sier de som jobber på apotekene merker at det selges færre doser.

– Ja, det er veldig tydelig. Folk skjønner at man skal ikke bare kaste innpå antibiotika, hvis man føler seg litt syk.

Han sier de også merker at kurene blir kortere.

– Antallet utleveringer blir færre, og reseptene utleveres når folk trenger de, ikke når folk har lyst til å få det.

Fastlegene er flinkest

Målet om å skrive ut ti prosent mindre antibiotika nå enn i 2019 er allerede så godt som nådd hos fastlegene, sier Andresen.

– På sykehusene bruker man omtrent like mye antibiotika som tidligere. Men i primærhelsetjenesten, altså det som forskrives av fastlegene, så er det en reduksjon, når vi sammenligner tallene fra 2025 med 2019, på nærmere 10 %.

Sigurd Høye, som er allmennlege og leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin ved Universitetet i Oslo, jobber sammen med Helsedirektoratet for å få ned antibiotikabruken utenfor sykehusene.

Han sier tallene er gledelige.

– Etter pandemien har det vært flere smittetopper med infeksjoner som ofte behandles med antibiotika; skarlagensfeber, kikhoste og mykoplasma-lungebetennelse. I 2025 så det endelig ut til at vi var tilbake til en normaltilstand.

Han sier de forventet at den skulle gå ned, men sier det er gledelig at nedgangen er så stor.

– Det forteller meg at legene er opptatte av å bruke antibiotika fornuftig, og at tiltakene for en riktigere antibiotikabruk fungerer.

Men han sier de fortsatt ikke er i mål.

Selv om fastlegene, som skriver ut nesten all antibiotika, nesten er på målstreken, er sykehusene er et godt stykke under målet.

– Det er sånn at når pasientene kommer til spesialisthelsetjenesten, så har de nok mer alvorlige infeksjoner, og det er dermed mer klart hva som skal behandles med antibiotika og ikke.

Det sier president i Den norske legeforeningen, Anne-Karin Rime.

– Men når det er sagt, så må også sykehusene passe på at de bruker en smalest mulig antibiotika, sånn at man får minst mulig resistente bakterier.

Grunnen til at helsemyndighetene jobber for å redusere antibiotikabruken, er frykten for at bakteriene skal bli motstandsdyktige.

Andresen i Apotekforeningen har tidligere fortalt til NRK at vi om 25 år kan risikere at flere dør av antibiotikaresistens enn av kreft. Hun understreker at det er avgjørende å fortsette arbeidet, selv om vi ser en nedgang nå.

– Dette er en global utfordring som også Verdens helseorganisasjon (WHO) har stort fokus på. Alle må bidra for å sikre at vi har fungerende antibiotika til dem som virkelig trenger det, sier hun.