Kraftig nedgang i plastsøppel i Australia

Forskere har overvåket seks forskjellige områder (se kart) i Australia mellom 2022 og 2024. De har registrert både mengde og type søppel på de forskjellige stedene.

Ved hvert av de seks områdene har de lett på flere titall steder i en avstand på 100 kilometer fra byen.

Og resultatet er overraskende positivt. På Australias strender er mengden plastsøppel gått ned med 39 prosent de siste ti årene. Det går frem av en forskningsartikkel publisert i Marine Pollution Bulletin.

– Den klare meldingen er at vi gjør det mye bedre som land, sier Britta Denise Hardesty, en av forskerne bak studien til SBS.

– Vi fant omtrent et stykke søppel for hvert fjerde eller femte skritt som man tok på stranden. Det er en kraftig nedgang fra ti år siden da vi gjorde samme type studie, fortsetter Hardesty.

Studien bekrefter en positiv trend fra 2022. Da viste et forskningsprosjekt en nedgang på 29 prosent i plastsøppel langs Australias kyster.

I tillegg til at de fant mindre søppel, var det også 16 prosent flere steder der de ikke fant noe søppel i det hele tatt.

Mest hardplast og sneiper

Oversikten viste at det var mest av deler av produkter i hardplast av polystyren (24 prosent) og sigarettsneiper (22 prosent).

Hva slags søppel forskerne fant varierte for de seks områdene. På strendene var det mest sneiper, mens det ved Alice Springs midt i landet var mest brus- og ølbokser.

Verdens helseorganisasjon sier at hvert år kastes rundt 4500.000.000.000 – 4,5 billioner – sneiper der de ikke burde vært kastet.

Sigarettsneiper inneholder mikroplastikk og er den nest største kilden til plastforurensing i verden.

Shannon Mead er leder av No More Butts, en organisasjon som jobber med på bli kvitt søppel fra tobakk.

– Mange mennesker skjønner ikke at sneiper er søppel, eller de tror det er nedbrytbart eller de tenker at det er så lite at det ikke betyr noe, sier Mead.

100 millioner norske sneiper

Også i Norge er sigarettsneiper en av største søppelkategoriene.

I 2021 ble det ryddet opp rundt 100 millioner sneiper. Og det er bare det som ble ryddet av det offentlige, skriver Norwaste.

Anslag går ut på at det årlig kastes rundt 25 millioner sneiper langs norske bilveier. I tillegg kommer rundt 6,8 millioner sneiper, skriver Norwaste.

Mest plastsøppel

Nesten 15.000 kilometer av Australias kyst er strender. Det er nesten halvparten av den totale kyststrekningen.

Tre fjerdedeler av alt søppelet som blir funnet på strendene er plastsøppel. Av søppelet er den myke og fleksible plasten som brukes til å pakke inn mat, den farligste for dyrelivet.

– Å skjønne hvor mye og hvilke typer plastsøppel som ender opp i miljøet gir oss viktige data for å finne ut hvordan vi skal forhindre at det ender der i første omgang, sier Steph Brodie ved Csiro.

Mulig nedgang i Norge

Cecillie Lind i Handelens Miljøfond sier at tallene for Australia bare gjelder plastemballasje, mens at langs norskekysten er det også mye annen type plast, blant annet fiskerinæringen.

– Dette vet vi fordi Handelens Miljøfond driver verdens største profesjonelle ryddeaksjon langs norskekysten (Rydd i Tide) og nå har vi faktisk ryddet en strekning som tilsvarer fra Norge til Australia og tilbake igjen, sier hun

Hun sier at det er indikasjoner på at mengden plastforsøpling er litt på vei ned, men at det er det svært vanskelig å få oversikt over i Norge med den lange kystlinja vi har.

Vi vet også at færre bruker havet som søppelbøtte, så det er mye historisk avfall som har blitt ryddet de siste 10 årene og som ikke kommer tilbake, sier Lind.

Enorme mengder plast

På verdensbasis ser plastsøppelet ut til øke. Forskere sier at dagens politikk ikke er nok til å få bukt med problemet-

BBC skriver at anslag viser at i år 2030 vil opptil 53 millioner tonn plast hvert år ende opp i elver, sjøer og havet.

• Les: Ny studie: Billioner av plastpartikler i havet

I forrige uke publiserte det kinesiske Tsinghua-universitetet en studie i Nature som viser at bare rundt 10 prosent av plasten i verden er resirkulert. Resten blir laget av oljeprodukter.

Til tross for den økende forurensingen av plast, klarte ikke verdens land å komme til enighet da de før jul møttes i Busan i Sør-Korea for å lage en global plastavtale.

• Les: Inga einigheit i plastforhandlingane

Britta Denise Hardesty sier at hun har sett en klar økning i folk bryr seg, at de plukker opp søppel.

– Jeg tror det kommer av at flere er klar over situasjonen og problemene som plast fører til i miljøet, sier Hardesty.