Kun to ganger tidligere har det blitt målt like høy prisvekst på matvarer i juli. Dette overrasker eksperten.

Publisert 11.08.2025 16:21
– Dette er et tegn som med god grunn kan vekke uro, hva er det som skjer med prisene? spør dagligvareekspert Ivar Pettersen i Alo Analyse.
Fra juni til juli i år steg prisen på mat og alkoholfrie drikkevarer med 4,4 prosent, viser SSBs konsumprisindeks.
Høyere prisvekst i juli er kun målt to ganger tidligere, skriver SSB. Prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer var 5,9 prosent høyere i juli sammenlignet med samme måned i fjor.

– Historisk prisutvikling
Blant varene som har steget mest i pris den siste måneden, finner vi kakao og sjokolade, frukt og grønnsaker.
Pettersen sier han hadde regnet med prisvekst i denne perioden, men han er overrasket over at prisveksten er så kraftig.
Det kraftige hoppet kan ikke forklares med økte råvarepriser alene, mener han.
– Nå ser vi en historisk høy prisutvikling og det er urovekkende, og vi har ingen klare måter å forklare det på, sier han.

Derfor er han overrasket
Pettersen mener månedsveksten burde vært mer moderat siden det har vært et moderat jordbruksoppgjør, og fordi dagligvarekjedene har forpliktet seg til å jevne ut prisjusteringene utover hele året – i stedet for å forholde seg til de såkalte prisvinduene 1. februar og 1. juli, som de har gjort tidligere.
Han påpeker også at importprisene har gått ned.
– Eksempelvis på kakao så har importprisene gått noe ned, så det vi ser nå er at det er en treghet i prisjusteringene i butikk, sier Pettersen.
– Men hva kan prisveksten forklares med da? Er det kjedene som har økt marginene sine?
– Det kan tenkes at dagligvaremarginen nå går opp, prisveksten kan tyde på det, men dette kan overhodet ikke forklares med kun marginøkning.
Han understreker at man må vente på regnskapstallene til dagligvarekjedene for å se på den faktiske marginutviklingen.
Pettersen sier det må ligge mer bak prisstigningen.
– Vi sitter med noen spørsmålstegn. Vi kan se varseltegnene ved å se på indeksen, men vi får ikke konklusjonen, sier Pettersen.
Pettersen tror man vil se en mer moderat prisstigning ut året.
– Tradisjonelt sett har man sett et mønster i at prisene går litt ned igjen i august. Da har kjedene ofte tilbudskampanjer og andre tiltak for å påvirke husholdningenes handelsvaner utover høsten, sier han.
Bransjedirektør Bendik Solum Whist i Hovedorganisasjonen Virke, som representerer dagligvarebransjen, sier prisveksten ikke er et særnorsk fenomen, og viser til at matprisveksten har vært høyere i Danmark det siste året.
– Konkurransetilsynets marginstudie har vist at dagligvarekjedene har stabile og lave marginer. Marginene har ikke økt i perioder med høy prisvekst, sier Whist.
– Uakseptabelt
Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) reagerer sterkt på prisutviklingen.
– Det er uakseptabelt. Her må aktørene forklare hvorfor dette prishoppet kommer nå.

Hun sier de allerede har lansert flere tiltak for dagligvare, men at «vi hele tiden har vært klare på at vi er forberedt på å gjøre mer».
– Jeg kommer ikke til å sitte stille og se på at bekymringen til de som handler i butikken vokser, mens eierne øker prisene. Hvis dette fortsetter, blir vi nødt til å kalle inn aktørene igjen, sier Myrseth.
Dette sier Extra og Rema 1000
TV 2 har spurt dagligvarekjedene Extra, Kiwi og Rema 1000 om prisstigningen og hva som er årsaken. Kommunikasjonsdirektør Harald Kristiansen i Extra skriver følgende i en kommentar:
– Som SSBs oversikt viser, er det enkelte varegrupper som står for veksten mens mange hverdagsvarer holdes nede. Mye handler om økte råvarepriser og kostnader, og jordbruksoppgjøret som slår inn i juli er vedtatt av politikerne og utenfor vår kontroll.
Line Aarnes, kategori- og innkjøpsdirektør i Rema 1000, sier dette i en uttalelse:
– Prisene i butikk påvirkes av kostnadsutviklingen gjennom hele verdikjeden, fra råvarer og produksjon til transport og energi, både i Norge og internasjonalt. Det har vært kostnader som har økt inn til oss, men vi har samtidig gjennomført en rekke kampanjer og priskutt, som gjør at vi ikke ser tilsvarende tall hos oss. Våre marginer har ligget stabilt på 3–4 prosent siden vi innførte lavprisstrategien i 1979.