Kreftforeningens «Fuck Cancer»-kampanje er skadelig

Jeg vil oppfordre Kreftforeningens styre til å forkaste «Fuck Cancer», skriver Jarle Breivik. Foto: Privat

Kreftforeningen og Ung Kreft har samlet inn 27 millioner kroner ved å forsterke barns og unges frykt for kreft. Er det verdt pengene?

Jeg ønsker det beste for alle kreftpasienter. Å kritisere hvordan Kreftforeningen kommuniserer med publikum, er derfor vanskelig. Mange vil misforstå, og de ansvarlige kan ha interesse av å fremstille kritikken som et angrep på «kreftsaken».

At generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross beskylder meg for å være mot kreftforskning og en person som ikke bryr seg om folk, kommer derfor ikke overraskende. Heller ikke at hun kaller meg «respektløs». Jeg har faktisk forsket på slike hersketeknikker i kreftdebatten.

Bekymringsfull utvikling

De siste ti årene har jeg også ledet et valgfritt emne om «Kreft og kommunikasjon» for medisinstudenter. Studentene har blant annet besøkt Kreftforeningen, og hvert år har vi fått en grundig innføring i hvordan organisasjonen kommuniserer om kreft.

Dette samarbeidet har ført til mange gode diskusjoner, men de siste årene har jeg sett en bekymringsfull utvikling.

Det handler blant annet om hvordan «Fuck Cancer» er blitt en av Kreftforeningens mest synlige og innbringende kampanjer. Den innebærer salg av produkter med påskriften «Fuck Cancer» – særlig armbånd som skolebarn og andre perler til inntekt for kreftsaken.

Frykt som markedsføring

Så hvorfor er «Fuck Cancer» så problematisk? Er det feil å uttrykke redsel og sinne mot kreft ved hjelp av et seksuelt engelsk skjellsord?

Absolutt ikke. Alle skal kunne snakke fritt om kreft. De kan banne, gråte og slå knyttneven i veggen. Aller helst bør de finne noen å prate med. På den måten kan de bearbeide frykten, forstå sykdommen og bryte negative tankemønstre.

Problemet med «Fuck Cancer» er at Kreftforeningen og Ung Kreft har omdannet frykten for kreft til en markedsføringskampanje. Da handler det ikke lenger om å bearbeide frykten, men om å forsterke og utnytte den.

Rettet mot barn

«Fuck Cancer» er spesielt problematisk fordi kampanjen retter seg mot barn og unge. Norske skoleelever lærer omtrent ingenting om kreft, men fra Kreftforeningen får de vite at det er et hatobjekt.

At slik aggressiv kommunikasjon er skadelig, er grundig dokumentert gjennom forskning og beskrevet av kreftpasienter. Når sykdom presenteres som en fiende, fortrenger det kunnskap og åpner for misforståelser og konspirasjonsteorier. Som Kreftforeningen selv skriver, fører kampretorikk og krigsmetaforer til økt psykisk belastning, stigmatisering og en mindre nyansert forståelse av sykdom og behandling.

Prinsippløs argumentasjon

Hvorfor insisterer Ross likevel på at «Fuck Cancer» er bra?

Hun har to argumenter: For det første sier hun at «Fuck Cancer» ikke er Kreftforeningens slagord, «men et initiativ fra frivillige ildsjeler som begynte å perle armbånd». Så poengterer hun at kampanjen har bidratt med over 27 millioner kroner til forskning og tiltak for unge kreftrammede.

Slik skyver generalsekretæren ungene foran seg, mens hun forsøker å fremstille kritikken av «Fuck Cancer» som et angrep på kreftpasienter. Argumentasjonen er velkjent og sjokkerende prinsippløs.

Et samfunnsproblem

Hvis kreftsaken ikke kan finansieres uten å drive skremselspropaganda mot barn og unge, har vi et samfunnsproblem. Kreftforeningen tilhører ikke administrasjonsledelsen, men alle som direkte eller indirekte rammes av kreft. I praksis vil det si hele Norges befolkning.

Det er vi som gjennom pengeinnsamling finansierer Kreftforeningen og en tredjedel av norsk kreftforskning. Da må vi også kunne forvente at ledelsen kommuniserer redelig og kunnskapsbasert.

Jeg vil derfor oppfordre Kreftforeningens styre til å forkaste «Fuck Cancer». Kampanjen er skadelig – for de unge, for samfunnet og for Kreftforeningens renommé.