Kremmerne fra Fæbrik

Jeg har vært Fæbrik-fan siden starten. Bedriften med fokus på gjenbruk, med Jenny Skavlan i spissen, selger mønstre, stoff og kurs til å lage klærne selv.

Jeg har sydd fæbæg, kjøpt bøker, vært syhjelper på Fæbrikstad og jeg har kost meg masse.

I tillegg til å være fan er jeg lektor i design, kunst og håndverk, og har jobbet som dette i åtte år. Jeg jobber på en ungdomsskole i Oslo, og underviser i praktisk-estetiske fag som sløyd, keramikk, maleri og søm. Mastergraden min er faktisk rettet mot søm, og å ivareta tradisjonshåndverk.

Det er i brytningspunktet mellom fan og lærer jeg reagerer sterkt på deres nye produkt – et undervisningsopplegg for et helt semester, med en prislapp på nesten 50.000 kroner. Et opplegg laget av mennesker uten formell kompetanse i å undervise i kunst- og håndverk.

Jeg er klar over at en av dere er lektor i matte, men jeg som er lektor i design, kunst og håndverk, og som kan matte, påberoper meg ikke at jeg kan lage undervisningsopplegg i matematikk.

Sånn jeg har forstått det, utvikler man produkter til en gruppe som har et behov, og man ønsker at dette produktet skal være til hjelp. Så hvordan vil deres opplegg hjelpe? Hvilket behov er det dere prøver å tilfredsstille?

Hvis en skoleleder ikke vil prioritere formell kompetanse når de ansetter en kunst- og håndverkslærer, kommer de da til å ville prioritere å bruke 50.000 kroner på et opplegg som bare går over et halvt år? Og som trenger verksted, maskiner og materialer?

Og de som underviser og ikke har kunnskap, har nok ikke «fight» i seg til å kjempe for penger til dette, der ledelsen teller kroner for å se om det er nok penger til å kjøpe kaffe til personalet.

Dere skriver på Facebook at dere ikke har tid til å vente på at «noen andre fikser k & h-undervisningen». Jeg skjønner dere mener å hjelpe, men dette er ikke måten. Vi trenger ikke at noen gjør jobben vår for oss.

Vi trenger ikke opplegg til 50.000 kroner, selv om ti skoler skal få redusert pris. Dette er mer enn mange skoler har som årsbudsjett for hele kunst- og håndverksfaget.

Et opplegg som inneholder oppgaver, lærerveiledning og instruksjonsvideoer, noe vi lager selv hele tiden. Et opplegg som, på tross av prislappen, ikke inneholder materialer. Et opplegg som ikke tar hensyn til de ulike skolenes utstyr og verktøy.

Vi trenger de pengene til andre ting. Vi trenger penger til å kjøpe treverk til sløyden. Vi trenger penger til tekstiler. Til service på symaskinene. Til slipemaskin til linojernene. Og enda viktigere: Vi trenger penger til å sørge for at alle elever i Norge har en kunst- og håndverkslærer med formell kompetanse.

Dere kan hjelpe, mer enn de fleste – dere kan bruke stemmen og innflytelsen deres på de instansene som bestemmer, og til å løfte statusen til faget.

Dere kan være på lag med oss, i stedet for å tjene penger på et opplegg som viser hvor lite dere forstår om realiteten vi faktiske kunst og håndverkslærere står i hver eneste dag. Vi trenger ikke at dere prøver å redde faget vårt – uten å faktisk snakke med oss om hva vi trenger.

Jeg ser at dere ønsker å hjelpe, og jeg applauderer dere for det. Om dere faktisk ønsker å gjøre noe for oss, en stor faggruppe, med masse kompetanse, masse erfaring og et sterkt engasjement for faget vårt, kom gjerne på besøk!

Døra til mitt klasserom er alltid åpen for de som ønsker å lære.