Krig er bra for business, men Olje­fondet skal ikke tjene penger på krigs­forbrytelser

KOMMENTAR: En full økonomisk boikott av Israel er neppe smart, men Oljefondet har fått en velfortjent smekk på fingrene nå.

Finansminister Jens Stoltenberg. Foto: Amanda Pedersen Giske / NTB

Hvis Oljefondet, altså Statens Pensjonsfond Utland, hadde bestemt seg for, eller blitt pålagt å selge seg ut av alle israelske selskaper, ville dette i praksis utgjort en norsk økonomisk boikott av Israel. Det ville skapt stor oppmerksomhet over hele verden, i en kort periode. Kanskje en dag eller to. Og deretter ville det stort sett skadet det palestinske folket.

Dette er statsminister Jonas Gahr Støres resonnement, og helt likelydende argumenter har blitt framført av hans finansminister Jens Stoltenberg.

Jeg er langt på vei enig. Men det er ikke enkelt å være enig.

Hårreisende av Israel

Den jødiske staten har svart på Hamas-angrepet i oktober 2023 med en hensynsløst brutal krig som har medført klare brudd på folkeretten. Krigsforbrytelser blir begått av Israel mot den palestinske sivilbefolkningen, både på Gaza og på den okkuperte Vestbredden.

Den dels høyreekstreme israelske regjeringen, med statsminister Benjamin Netanyahu i spissen, snakker nå om fordrivelse av hele befolkningen på Gaza, og om permanent israelsk kontroll over Gaza, et område som ikke tilhører Israel. Dette er fullstendig hårreisende. Men så lenge USA holder sin hånd over Netanyahu, tyder mye på at denne linja vil bli fulgt av Israel.

Alt dette, all denne lidelsen og alle disse drapene, har fått mange aktivister til å beskylde Israel for å begå folkemord mot palestinerne. Det er til å forstå, men det er en diskusjon som lett blir stående i stampe. Folkemord eller ei; Israel bryter folkeretten.

Pinlig avsløring

Dette er bakteppet for at både statsministeren og finansministeren, som selvfølgelig bærer det endelige politiske ansvaret for hva Norges Bank og Oljefondet foretar seg, reagerte da det ble avslørt (først av Fri Fagbevegelse, siden av Aftenposten og andre medier) at Oljefondet hadde investert i selskaper som tjener gode penger på de israelske folkerettsbruddene og på krigføringen.

Saken har ført til press mot oljefondets leder, Nicolai Tangen, som tirsdag morgen avholdt en ny pressekonferanse om fondets plasseringer i Israel. Men saken vil neppe koste ham stillingen – med mindre det kommer fram ytterligere saker som endrer bildet.

Fondet har ikke gjort formelle feil, slår Tangen fast, men han erkjenner at alarmen burde ha gått på et tidligere tidspunkt.

20.000 milliarder

Statens Pensjonsfond, Utland forvalter når dette skrives verdier for over 20.000 milliarder kroner. Det er et helt ubegripelig beløp, selvsagt. Og i motsetning til alle andre land som bruker inntekter fra sine naturressurser til å operere i aksjemarkedene (Qatar og Saudi-Arabia, for eksempel), er Norge et demokrati. Det setter spesielle krav til oss. Og Stortinget har da også stilt spesielle krav til Oljefondet.

Størrelsen på Oljefondet innebærer at forvalterne trenger mye hjelp. Fondet inngår derfor avtaler med eksterne selskaper om at disse får forvalte og investere på vegne av Oljefondet. Flere israelske selskaper ble tildelt slike kontrakter, og det er disse selskapene som i sin tur har kjøpt aksjer i Israel, for eksempel i et selskap som vedlikeholder israelske kampfly, eller et selskap som utvikler militære droner. Selskaper som har gode tider så lenge krigen fortsetter.

Hva med Kina?

Nå har fondet sagt opp slike forvaltningsavtaler og kvittet seg med aksjer i flere selskaper. Men listen over selskaper Oljefondet ikke har solgt seg ut av er fortsatt lang. Blant de 44 selskapene i Israel som du og jeg fortsatt er eiere i, er Azrieli Group Ltd., selskapet som eier datasenterkjempen Green Mountain, kjent fra en rekke kontroversielle, kraftslukende utbyggingsplaner i vår region.

Datasentre er kontroversielle, det skal gudene vite, men de er tross alt ikke brudd på folkeretten. De driver ikke med porno eller atomvåpen eller tobakksproduksjon.

Da skal Oljefondet kunne investere i dem.

Oljefondet er ikke, og bør ikke, være et instrument for å drive politisk aktivisme. Som Støre sa i en samtale på Arendalsuka tirsdag formiddag: Oljefondet er tungt investert i Kina, tross at Kina er et undertrykkende diktatur. Norge bør kritisere Kina for mye, men ikke gjennom en generell boikott av landets bedrifter.

Israelske kampfly har hatt det travelt i flere år nå. Det tjente Oljefondet penger på. Foto: Bilal Hussein / AP / NTB

En rolle å spille

Men, og det er viktig: Hvis kinesiske bedrifter er direkte involvert i folkerettsbrudd, som for eksempel overgrepene mot uigur-befolkningen i arbeidsleirer, må vi kunne forutsette at Oljefondet har mekanismer for å dokumentere dette og holde seg borte. Eller selge seg ut.

Slik er det også best å behandle israelske selskaper.

Norge har nemlig fortsatt en diplomatisk rolle å spille. En generell økonomisk boikott av Israel, slik mange argumenterer for ville sikkert gjort godt som en symbolhandling, men den ville ha gjort forholdet mellom Norge og Israel så dårlig at vi ikke lenger ville ha kunnet spille en rolle som mekler mellom Israel og de palestinske selvstyremyndighetene.

Jeg tror at både den politiske ledelsen og toppledelsen i Oljefondet vil slippe unna med de tiltakene som er gjort i denne saken, men nedover i systemet vil det nok bli ubehagelig. For det er nødvendig med en gjennomgang som kan kaste lys over en rekke svært dårlige beslutninger. Krig er bra for business, men Oljefondet skal ikke tjene penger på folkerettsbrudd og krigsforbrytelser.