Kultur er ikke pynt – det er infrastruktur

2 hours ago 1



DEBATT: Da Stavanger bygget teateret i 1883 og museet i 1893, var byen mye mindre og fattigere enn i dag. Gjennomsnittsinntekten lå på rundt 450 kroner i året. Likevel tok datidens politikere og beslutningstakere ansvar for å bygge varige kulturinstitusjoner for framtiden. De forsto at teater og museum ikke var luksus, men et fundament for byutviklingen. 

«Etter Eckhoff» gir byen et tydelig visuelt løft, skriver Ingebjørg S. Folgerø. Foto: Lars Elias Bratland Hellman
  • Ingebjørg S. Folgerø

    Ingebjørg S. Folgerø

    Nestleder i styret i MUST og bystyrerepresentant fra Høyre

Publisert: Publisert:

For mindre enn 40 minutter siden

iconDebatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetskontrollert av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I dag er vi over seks ganger så mange innbyggere bare i Stavanger. Vi er en av landets rikeste regioner, i et av verdens rikeste land. Å hevde at vi ikke har råd til å fornye og løfte disse institusjonene nå, er historieløst. Spørsmålet er ikke om vi har råd – men om vi vil videreføre det ansvaret tidligere generasjoner tok, under langt trangere kår. Nye bygg for teater og museum skal sikre universell adkomst, forsvarlig arbeidsmiljø, trygg bevaring av samlinger, og rom for levende kultur- og publikumsutvikling. 

Barneteateret og norsk film

Museene bevarer vår felles hukommelse. Det gir oss kunnskap om hvem vi har vært, hjelper oss med å forstå samfunnet vi lever i, og gir perspektiv på fremtiden. Museer er ikke bare lagre av gjenstander, men åpne rom for kritisk tenkning, læring og fellesskap. I en tid preget av raske nyheter og polarisering tilbyr museene fordypning, kunnskap og sanne fakta – til glede for både dagens og morgendagens samfunn. 

Rogaland Teater er en av våre viktigste regionale kulturinstitusjoner. Teatersjefen har selv sagt at dagens lokaler er presset til det ytterste, noe som hemmer både kunstnerisk utvikling og driften av barne- og ungdomsteateret – et tilbud med stor lokal betydning. Et nytt, moderne teaterbygg vil gi bedre logistikk, flere scener og større kunstnerisk frihet, og åpne for et bredere og mer inkluderende kulturtilbud for hele regionen. 

Og hva ville norsk film og kulturliv vært i dag uten Barneteateret i Stavanger? Pia Tjelta, Kristoffer Joner, Nina Ellen Ødegård, Mia Gundersen, Ole Christoffer Ertvaag og Tore Renberg er blant de mange som har gått sine barnesko i de utallige og forvirrende trappene og korridorene på teateret.  

Staten har de siste årene prioritert nye kulturbygg i flere norske byer: Nasjonalmuseet i Oslo, nye Vikingtidsmuseet, satsinger på museumsbygg i Trondheim, Bergen og Tromsø – alle med statlig finansiering og tydelige krav til universell utforming, sikkerhet, og bevaring. Operaen er statlig, og Nationaltheatret i Oslo får også store statlige midler til oppgradering. Ja visst, Oslo har nasjonale kulturoppgaver, men det er ikke slik at resten av landet blir påspandert en årlig flybillett for å oppleve kulturen i hovedstaden ...

Et visuelt løft

Stavanger-regionen, et av landets viktigste kultur- og museumsknutepunkter, står fortsatt igjen med sentrale og viktige bygg som ikke oppfyller grunnleggende krav til tilgjengelighet, HMS, eller samlingsforvaltning. Hvis staten løfter andre byer inn i fremtiden, men lar Stavanger bli hengende etter, er det et spørsmål om rettferdig fordeling og nasjonalt ansvar. Et nytt teater- og museumsbygg i Stavanger er ikke bare et lokalt ønske – det er i stor grad et statlig ansvar som allerede er innfridd andre steder. 

Teater, museer og et levende kulturliv er avgjørende for byens og regionens attraktivitet. Næringsliv følger mennesker, og mennesker velger steder med identitet, innhold og fellesskap. Uten sterke kulturinstitusjoner svekkes regionens evne til å tiltrekke kompetanse, investeringer og nye arbeidsplasser. Å kutte i kulturen er derfor også å kutte i regionens konkurransekraft. 

«Etter Eckhoff» gir byen et tydelig visuelt løft. Prosjektet viser hvordan kunst og kultur styrker byrommet, skaper liv, oppmerksomhet og stolthet – og gjør byen mer attraktiv for både innbyggere og besøkende. Siktlinjen til Eckhoff-høyden fra sentrumskjernen blir reetablert, vi får en praktfull park mot Storhaug og en flott hage i midten, samt storartede fellesarenaer og opplevelser inne i bygningene. Denne typen kvalitet og ambisjoner trenger Stavanger mer av, ikke mindre. Vi skal også ha i minne at verken Teateret eller Museet kan videreføres i dagens tilstand, så det vil uansett påløpe store kostnader.

Trolig ikke nok fra staten

Så kan vi dessverre ikke regne med at staten bidrar tilstrekkelig. Stavanger og Rogaland må ta sin del av det kulturelle løftet. Slik er det bare. Å forsinke nye bygg for teater og museum er å akseptere en langsom nedbygging av kulturens plass i samfunnet – og regionens attraktivitet. Våre forgjengere bygget for framtiden under langt trangere kår. Spørsmålet i dag er derfor ikke om vi har råd – men om vi sammen har vilje til å ta det samme ansvaret. 

Prosjektet har hatt stor politisk støtte i mange år. Kommunen og fylket står sammen om satsingen, som ligger inne som hovedtiltak både i fylkets nye kulturplan og i gjeldende kulturplan for Stavanger. Skal vi få staten med på en storstilt finansiering er det helt avgjørende at alle gode krefter – lokalt og regionalt – står samlet bak den videre utviklingen av det strålende prosjektet Etter Eckhoff.  

Publisert:

Publisert: 15. januar 2026 16:05

Read Entire Article