Kutter hjemmehjelp hos Erik (76): – Det er helt horribelt

1 week ago 16

– Jeg sier det rett ut: Høyrebyrådet tar ikke ansvaret sitt overfor eldre mennesker.

Erik Ralger har overlevd to slag. Hverken kroppen eller kraften i stemmen er den samme som før.

Men engasjementet er like sterkt. Og nå er han sint.

– De går på med skattelette til de rike. Ergo så har de ikke noe igjen til oss. Det er dét det går på.

Én gang i måneden

Den nå uføre pensjonerte elektrikeren og fagforeningsmannen tar imot oss i leiligheten på Romsås.

Den har furuvegger. Mørke, klassiske tremøbler. Brodert kunst på veggene. Og egenbygde legofigurer - Eriks store interesse.

Her har han bodd i over 50 år. Oppdratt barn og levd et langt liv. Hver krok er full av minner.

Og støv.

Bildet viser undersiden av en seng med et tjukt lag med støv på gulvet.

For Erik trenger hjelp med å få vaska leiligheten.

Fram til januar fikk han renholdshjelp 1,5 timer annenhver uke. Men nå mener bydelen at én time i måneden holder.

Bydelen mener det ikke «foreligger særlige forhold ved din helsesituasjon» som gjør at han trenger hjelp til renhold oftere enn det, ifølge vedtaksbrevet fra januar.

– Det er helt horribelt, mener han.

Han har et spørsmål til byrådsleder Eirik Lae Solberg (H):

– Ville han ha godtatt om det bare ble støvsugd og rengjort én gang i måneden?

Du kan lese byrådets svar på kritikken lenger ned i saken. Gå direkte til byrådets svar ved å klikke her.

Over hele landet

Kuttene skjer ikke bare i Oslo.

– Dette går igjen i flere kommuner, sier nasjonalt pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik.

– Ganske mange kommuner har i årevis kun gitt det som er helt nødvendig. Så må man jo kunne stille spørsmålet om er det da fortsatt forsvarlig, og er det fortsatt verdig å kutte?

– Man kan ikke få både i pose og sekk og si at man skal bo hjemme så lenge som mulig, men vi vil ikke hjelpe deg når du bor hjemme. Da må man få den bistanden man trenger, mener hun.

Foreslo robotstøvsuger

Da Erik ringte bydelen for å klage, foreslo de at han kunne kjøpe en robotstøvsuger, sier han.

– De koster 8000-9000 kroner. Hvem har råd til det?

Med kun én time til rådighet i måneden i en leilighet på ca. 85 kvadrat, rekker ikke renholderne gjøre ordentlig rent, ifølge Ralger.

Sofaen kan han ikke huske at de har støvsugd. Og de flytter ikke på møbler, men vasker bare rundt. Resultatet blir at det hoper seg opp støv og skitt.

Egentlig skal de også skifte på senga, men det rekker de ikke. Dette får Erik hjelp til av datteren.

– Men hun jobber fullt i barnehage, og er sliten etter jobb. Jeg vil ikke belaste henne mer.

Helsa til Erik har ikke blitt noe bedre. Det er andre grunner til at bydelen kutter i hjelpa han får:

«Som følge av at bydelen for tiden er i en økonomisk presset situasjon, har vi funnet grunn til å endre vår minstestandard for praktisk bistand i hjemmet,» skriver de i brevet fra januar.

Blant naboene på Romsås er det mange som har fått et lignende brev i postkassa.

Og noen kilometer unna, sitter det noen damer som er skikkelig forbanna.

Eldre kvinner pluss to kvinner i rullestol rundt et bord.

Trenger hjelp til alt

For litt over to år siden ble livet til Anne Karin Eriksen snudd på hodet.

Etter et fall på badegulvet har hun vært avhengig av rullestol. Hun trenger hjelp med alt fra å stå opp til å dusje, gå på do, vaske klær og holde det rent.

Fire ganger om dagen kommer det en hjemmesykepleier til henne.

– Det flyr jo folk ut og inn hos meg hele døgnet, sier hun.

Rina Wesenberg og Anne Karin Eriksen, to kvinner sitter i rullestolene sine på hver sin side av et et bord.

I tillegg bruker hun samme rullestol både utendørs og inne.

– Så det blir veldig møkkete, dette gulvet mitt.

Også hun har fått kutt. Fra 1,5 til 1 time annenhver uke.

– Nå mener de at på én time så skal de rekke alt av gulvvask, klesvask og sengetøy?

– Ja, og så må vi vente i 14 dager til neste gang, sier Eriksen.

Det er ikke bare i Oslo det kuttes i hjemmetjenester. Se flere svar fra det nasjonale pasient- og brukerombudet lenger ned i saken.

Helligdager til besvær

Rundt bordet sitter en rekke kvinner som har fått kutt i tilbudet.

De fleste har gått fra hjelp hver tredje uke til hver fjerde uke. Det er ikke nok, er de enige om.

Bård Nafstad / NRK
Rina Wesenberg
Leder for Råd for personer med funksjonsnedsettelse, bydel Grorud
– Vel utvikler teknologien seg fort, men det er fortsatt ingen som kan hjelpe meg å bytte på senga. Eller å få vaska gulvene mine, eller å rydde.
– Og jeg tviler på at de saksbehandlerne ville godtatt, hvis de hadde bodd for seg i sitt eget hjem, at de bare kunne vaske gulvet sitt hver tredje uke og bytte på senga like sjeldent.
Bård Nafstad / NRK
Synnøve Gundersen
Får hjemmetjenster i Grorud bydel
– Det blir jo stadig dårligere hjelp å få. Vi hadde renhold hver tredje uke, og sengeskift. Fra nyttår ble det hver fjerde uke. Det blir jo veldig støvete også, for jeg går jo med rullator og søler fælt. Det er jo ikke normalt å ha det så uhygienisk hjemme, syns jeg, da.
Bård Nafstad / NRK
Gerd Hellerød Olsen
Beboer, Grorudhuset (Omsorg+ bydel Grorud)
Har også fått kutt fra hver tredje til hver fjerde uke.
– Hva tenkte du da du hørte det at de ville gå ned fra fire til tre?
– Jeg føler det nesten som om vi er i veien.
Bor i åttende etasje. Beboerne får ikke lov til å åpne vinduet, det blir heller ikke vaska av hjemmehjelpa, ifølge Gerd.
– Det ser ut som vi har sånt belegg som er grønt og gult.
Bård Nafstad / NRK
Inger Larsen
Beboer i Grorud bydel
Har gått fra hver tredje til hver fjerde uke.
– Og så hadde jeg en og en halv time, og nå har det gått ned til én time og et kvarter.
Inger føler hun har lite hun skulle ha sagt.
– Nei. Vi blir ikke hørt. Det skal spares.
Samtidig som kvinnene har fått kutt, har bydel Grorud brukt over 300 millioner på nytt bydelshus.
– Alt det de skal jo betales, men det jo går utover oss.
Bård Nafstad / NRK
Eva Larsen
Beboer, Grorudhuset (Omsorg+ bydel Grorud)
Har gått fra renhold hver tredje uke til én gang i måneden.
– Jeg vil gjerne skifte på senga oftere enn hver fjerde uke. Det er det. Og støvsuging, vasking og sengeskift.
– De baserer seg litt på at man helst skal få hjelp av noen andre, hvis man har familie eller noe sånt. Hva tenker du om det?
– Du kan jo ikke belaste ungene dine med det.

Kvinnene føler seg skjøvet til side og behandla som en byrde, en utgiftspost.

Og de reagerer på hvor firkanta systemet er.

For du får hjelp på fast dag. Men hvis det kræsjer med noe annet, så avlyses hjelpen. Slik Elsa Steen opplevde. Hun får hjelp med dusj én gang i uka.

Skal hjelpa gis på en helligdag, eller hvis hun har time hos for eksempel tannlege, så får hun ikke hjelp den uka.

– På det meste ble det faktisk ble fire ganger etter hverandre hvor det ble avlyst, sier hun.

Bydel Grorud har fått mulighet til å kommentere saken. Deres kommentar kan du lese i sin helhet i faktaboksen under:

Ulovlig?

NRK har vært i kontakt også med andre brukere fra andre bydeler.

Flere har fått kutta frekvensen i sine besøk. Oddvar Thorbjørnsen Faltin hos Pasient- og brukerombudet i Oslo melder om det samme:

– Det er en kjent problemstilling, sier han.

Det de særlig ser, er at folk får færre besøk enn tidligere.

– Der man før kanskje hadde hver andre eller tredje uke, så legger man nå opp til hver fjerde eller femte uke.

Han mener det går på verdigheten løs. Noe som kan bryte loven, mener nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud Jannicke Bruvik.

– Verdigheten kan ikke velges vekk. Det ligger i loven at man skal ha verdige tjenester og kunne leve et verdig liv.

– Og da har ikke en kommune lov å si at dette har vi ikke penger til. Da må de rett og slett bare skaffe det, sier hun.

Slik svarer Oslos byråd:

Bård Nafstad / n14859
Helsebyråd Saliba Korkunc (H)
– Erik sier at «Høyre -byrådet tar ikke ansvaret sitt overfor eldre mennesker. De prioriterer skattelette til de rike, sånn at vi får mindre.» Hva svarer du på det?
Korkunc viser til en krevende økonomisk situasjon og underskudd både i 2023 og i 2024.
– Byrådet har tatt ansvar og sørga for at vi har snudd til overskudd, nettopp så Oslo skal ha økonomiske muskler til å hjelpe de som trenger det mest.
Bård Nafstad / n14859
Helsebyråd Saliba Korkunc (H)
– Ville du syns det var nok med støvsuging, sengeskift og renhold bare én time hver måned?
– Bydelene er i en krevende økonomisk situasjon og må foreta vanskelige prioriteringer. Men jeg legger til grunn at bydelene må ta individuelle vurderinger. Det er veldig viktig at de ser på hva behovet til den enkelte er.
Bård Nafstad / n14859
Helsebyråd Saliba Korkunc (H)
– Samtidig så gikk jo Oslo med overskudd nå i fjor, og fikk til og med litt ekstra penger i revidert budsjett. Hvorfor må bydelene da kutte?
– Vi snudde nettopp underskudd til overskudd, nettopp ved å prioritere hardt og gjøre tøffe kutt, som også bydelen har måttet gjøre. Nå er det lys i enden av tunnelen, men å gå tilbake til slik det var under det rød-grønne byrådet, det er nok ikke løsningen.
Bård Nafstad / n14859
Helsebyråd Saliba Korkunc (H)
– Dere har i flere budsjetter vært opptatt av å skjerme barn og unge, og bydelene har også fått tydelig beskjed om det. Har vi glemt de eldre?
– De eldre er høyt prioritert av dette byrådet. Bl .a. har vi lagt frem en bydelsreform, som skal gjøre Oslo rusta for å møte fremtidas utfordringer. Vi skal bl. a. ha åtte korttidshus, en milliardsatsing i bydelene, for å håndtere eldrebølgen.
Bård Nafstad / n14859
Helsebyråd Saliba Korkunc (H)
– Er du trygg på at eldre eldre rundt om i bydelene får et forsvarlig, men også verdig tilbud, slik loven krever?
– Det er klart at eldre i Oslo skal få et verdig tilbud. Bydelene er og har vært i en krevende økonomisk situasjon, men jeg forventer at de tar individuelle vurderinger av hver eneste bruker. Slik at de får de tilbudene de har krav på. Som er et et verdig tilbud.

Gir opp å klage

I fjor fikk de t nasjonale pasient- og brukerombudet 17.500 henvendelser som gjaldt kutt i tjenester i hjemmet, opplyser hun. Mange av dem handler om at folk syns det er vanskelig å skjønne hvordan de klager.

Mange gir opp. Eller syns ikke det er noen vits i å klage. Det gjelder blant annet Erik på Romsås.

Samtidig viser tall NRK har fått fra flere bydeler at flertallet av dem som har klagd, har fått omgjort vedtaket.

– Hvis det viser seg at de fleste som klager faktisk får medhold, så bør man jo stille spørsmålet ved om avgjørelsen, den første avgjørelsen, var god nok, sier Bruvik.

NRK har ikke fått tall på dette fra alle bydeler, og kan dermed ikke slå fast at det gjelder flertallet av alle klager generelt.