Kvelden da alle nedturer var glemt

3 hours ago 1

ULLEVAAL: Hva som skal til for å nekte Norge VM-billett? Det må snø oppover.

Antonio Nusa og Erling Braut Haaland var to giganter på Ullevaal lørdag kveld.

Publisert: 11.10.2025 19:50

Norge-Israel 5–0

Donald Trump, can you hear us?

Jada, vi vet det så inderlig godt, det norske herrelandslaget i fotball er ikke formelt kvalifisert for fotball-VM neste sommer.

Og med gamle sår friskt i minne gir vi sjansen for nok en kvalikmiss én prosents sjanse.

Men etter å ha filleristet Israel i må-vinne-kampen i VM-kvalifiseringen, er det lov å drømme stort for de nye Ullevaal-yndlingene.

Vi andre kan ta turen til mørkeloftet og finne frem amerikakofferten. Den lille værbitte nasjonen er på vei mot «the land of the free».

Møter svake Estland

For med Norges suverene målforskjell er det én ting som skal til for å sikre VM-plassen i USA, Canada og Mexico. Seier hjemme mot Estland torsdag 13. november. Det kan godt være et møkkamål langt inn i overtiden. Vi ber ikke om mer, for det er akkurat nok.

For ordens skyld: 128 andre landslag i verden er rangert bedre enn Estlands.

Et landslag som har vokst seg eldre og smartere for hver eneste landskamp, skal vinne den kampen 99 av 100 ganger.

Og det er det alt nå handler om for heltene som ble hyllet av et ekstatisk publikum. De ropte på Haaland. De ropte på Nusa. De ropte på Solbakken og alle de andre. Det er lett å like dette landslaget.

Lørdag 11. oktober 2025 kan ha vært starten på en ny epoke. Det var kvelden da alle nedturer de siste 25 årene var glemt.

Demonstrasjonstoget på vei fra Oslo sentrum til Ullevaal stadion.

Jernring rundt Ullevaal

Anledningen var stor, men rammene helt spesielle.

Blålys og lyden av helikopter. Tungt bevæpnet politi utstyrt med tåregass. En jernring rundt nasjonalarenaen. Et sikkerhetsoppbud som vanligvis er forbeholdt store statsbesøk, ikke viktige fotballkamper.

Fort Knox? Nei, Fort Ullevaal.

Innenfor ble det sunget om Haaland og Nusa.

Utenfor ble det ropt slagord som «Stopp folkemord» og «La barna leve» av de drøyt 1000 demonstrantene som hadde marsjert fra sentrum i timene før kampstart.

Sterke kontraster og et surrealistisk bakteppe, men det var under disse omstendighetene norske spillere skulle levere sin aller viktigste kamp for hjemlandet sitt.

En ny syretest

For Norge-Israel på Ullevaal var selve syretesten for denne utgaven av landslaget.

Svikte i enda en avgjørende kamp som de så altfor ofte har gjort det siste 25 årene? Eller bryte en barriere?

Seier var det eneste riktige svaret i denne mentale prøvelsen. Ett mål var nok, men når den notoriske målscoreren Erling Braut Haaland presterte å bomme på to straffespark i åpningsminuttene, var det en viss frykt for at virkeligheten traff oss igjen. Skulle det bli den kvelden? Hadde de siste strålende landskampene vært mer villedende enn veiledende?

Nei da. Etter å ha ristet av seg nervøse åpningsminutter fikk Norge all verdens muligheter til å herje med en motstander som ga fra seg altfor mye rom.

Antonio Nusa tvang frem et israelsk selvmål. Haaland gjorde opp for straffebommene da han på ekte Haaland-vis satte Sørloths nydelige frispilling i mål.

Og da gjestene satte ballen i eget mål før halvtimen var spilt, var denne skjebnekampen avgjort. Jubelen til landslagssjef Ståle Solbakken etter 3–0 fortalte alt om hva et fotballmål kan bety.

Æreskjelt på denne tiden i fjor. Nasjonal helt ett år senere. Football, bloody hell!

Israel trodde de hadde en sjanse, men de ble overkjørt.

Gjestene kom til Norge med naivitet det er sjelden man ser i moderne fotball. Det er godt gjort av 11 mann å etterlate seg så mye rom på de områdene av banen hvor man absolutt ikke skal gjøre det.

Og det er en gåte hvordan Israel kunne neglisjere Antonio Nusa. Har ikke landslagsledelsen tilgang til internett og best-off-videoer av viderunderbarnets herjinger på Ullevaal?

Men en svak motstander rokker ikke ved en sterk norsk prestasjon.

Viljen i det norske laget var voldsom. Fokuserte og konsentrerte. Hvert løp og hver pasning var av det intense slaget. Helt til siste sekund.

Da vi endelig fikk pusten tilbake var den første omgangen over.

Vi kunne kjenne duften av buffalo wings helt opp til øverste benkerad. For nå lå det en svært etterlengtet norsk mesterskapsdeltagelse i luften.

Det skulle bli mer. Haaland to ganger med hodet, begge ganger assistert av åpenbaringen Nusa.

5–0, et resultat som lar seg høre uansett motstander.

Våre vintre kan være kalde, men den kommende sommeren blir brennhet.

Norge er på vei til Donald Trumps VM. Dit skal neppe Israel.