Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder likestilling og er rangert som verdens nest mest likestilte land, ifølge FNs Gender Inequality Index. Likevel er det kvinner som taper stort når det kommer til pensjon.
Samfunnet har tatt store skritt mot likestilling, men ett område henger fortsatt etter: pensjon. 82,7 prosent av dem som mottar minstepensjon i Norge, er kvinner. Mer enn 100.000 kvinner som har jobbet gjennom livet, sitter igjen med en pensjon som knapt er til å leve av. Hvordan har det blitt slik?
Deltidsfella rammer kvinner hardest
Tall fra SSB viser at 36 prosent av norske kvinner mellom 20 og 66 år jobber deltid. I alle fylker utenom Oslo er andelen over 30 prosent, og i Agder er situasjonen særlig krevende – her jobber hele 43,9 prosent av kvinnene deltid, betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Dette er ikke bare et personlig valg, men en systematisk utfordring.
Agder er også fylket i landet hvor færrest fedre tar ut hele fedrekvoten – kun 59,9 prosent benytter seg av denne retten. Samtidig har kvinner lenge vært i flertall blant dem med høyere utdanning. 42,4 prosent av norske kvinner har fullført høyere utdanning, mot 32,1 prosent av mennene. Likevel er lønnsforskjellen markant: Mens menn i snitt tjener 679.500 kroner i året, ligger kvinner langt bak med 487.800 kroner. En viktig årsak er at mange kvinnedominerte yrker, særlig innen helse- og omsorgssektoren, har lav lønn og høy deltidsandel – noe som får direkte konsekvenser for pensjonen.
Mens menn i snitt tjener 679.500 kroner i året, ligger kvinner langt bak med 487.800 kroner.
I mange familier med små barn blir det økonomisk mest gunstig at den som tjener minst, reduserer arbeidstiden. Det blir ofte mor. På kort sikt kan dette virke som en fornuftig løsning, men konsekvensene på lang sikt undervurderes. Deltidsarbeid og lavere inntekt gjennom et helt yrkesliv resulterer i lav pensjonsopptjening – og i verste fall minstepensjon.
Ulønnet arbeid gir ingen pensjon
Mange kvinner som jobber deltid, tar en større del av det ulønnede arbeidet i hjemmet. Husarbeid, barnepass og omsorg for eldre er viktige bidrag til samfunnet, men gir ingen pensjonsopptjening. Pensjonssystemet i Norge bygger på livslønnsprinsippet: Jo mer du tjener og jobber, jo høyere pensjon får du. Konsekvensen av deltidsarbeid og ulønnet innsats ser vi tydelig i dag – to av ti kvinner i Norge lever på minstepensjon.
Vi må ta grep nå
Det er på høy tid å gjøre noe med dette. Kvinner som har stått i jobb hele livet, skal ikke møte alderdommen med økonomisk usikkerhet. Hvordan vi best løser dette er en politisk debatt, men én ting er sikkert: Vi må snakke mer om sammenhengen mellom likestilling og pensjon. Først når vi anerkjenner problemet, kan vi starte arbeidet med nødvendige endringer. Strukturelle endringer tar tid, men hver enkelt kan også ta grep. Mitt råd til alle kvinner, uansett alder og livssituasjon, er dette: Tenk på pensjonen din allerede nå. Ta aktive valg for å sikre deg en økonomisk trygg alderdom – før det er for sent.