La ikke den lille leiligheten i Berlin bli et symbol på en kulturpolitikk som mister blikket utover

DEBATT: Arbeiderpartiet mener kunstnerleiligheten i Berlin må bevares. Det er ikke luksus. Det er infrastruktur for kunst.

Å kutte ut kunstnerleiligheten i Berlin står i strid med målet om internasjonalisering av kunst- og kulturlivet, skriver Ann Sesilie Tekfeldt (Ap).

I en rolig gate i Nürnberger Straße i bydelen Charlottenburg i Berlin, ligger en leilighet som de færreste har hørt om – men som for mange kunstnere fra Stavanger har vært helt avgjørende. Den ser kanskje ikke ut som noe spesielt ved første øyekast: et enkelt rom, en liten balkong, et skrivebord med utsikt mot et tysk nabobygg. Men for den som har bodd der – og for kunstfeltet vårt – har det vært et helt lite univers.

Nå skal leiligheten kuttes. Etter nesten 25 år som et unikt tilbud til profesjonelle kunstnere fra Stavanger, er det besluttet å avslutte ordningen. Beslutningen kommer uten forvarsel, og uten at dem som har drevet ordningen, har vært involvert i hva som eventuelt skal komme i stedet.

Og vi spør: hvorfor?

Leiligheten i Berlin har vært i bruk siden slutten av 90-tallet. Den har huset billedkunstnere, forfattere, kuratorer og filmskapere – mange av dem i etableringsfasen, andre i viktige overgangspunkter i karrieren. For noen har det vært første gang de arbeider internasjonalt. For andre har det vært et etterlengtet pusterom for konsentrert fordypning.

Det handlet om Frp

Det er ikke ferie. Det er arbeid. Hver eneste kunstner som har reist ned, har hatt et prosjekt, en plan, en intensjon. Og mange har kommet hjem med mer enn bare nye skisser eller manus – de har kommet hjem med ny motivasjon, utvidet horisont og nettverk som har åpnet dører.

Berlin er fortsatt Europas kanskje viktigste knutepunkt for samtidskunst. Og det er ikke tilfeldig at leiligheten har vært akkurat der. Det handler om impulser, tempo, mangfold og et internasjonalt språk som kunstnere må kunne delta i for å holde seg relevante – og som vi i Rogaland bør ønske å være en del av.

Det er dette som gjør det så frustrerende at leiligheten nå kuttes – til tross for at nettopp internasjonalisering av kunst- og kulturlivet offisielt er et satsingsområde både lokalt og nasjonalt. Hvordan henger dette sammen?

Det finnes ingen ny modell på plass. Flertallspartiene lovte først at kunstnerne selv kunne ta over om de dekket kostnaden, men da Rogaland Kunstsenter med flere var klare for å gjøre nettopp det, viste det seg å være et spill for galleriet: Det handlet ikke om kostnaden, men at de andre partiene har gitt Frp en seier: Leiligheten skal vekk.

Rammer hardt og tilfeldig

Så dette har endt med et kutt. Et stikk i lufta som rammer hardt og kjennes tilfeldig – og som dessverre vitner om en manglende forståelse for hva kunstnerisk arbeid faktisk er.

Vi i Arbeiderpartiet i Stavanger har engasjert oss i denne saken. Vi har snakket med kunstnere som har brukt leiligheten – og med dem som hadde håpet å få bruke den i framtida. Det er sterke historier, og et tydelig behov. Vi mener dette tilbudet må bevares. Det er ikke luksus. Det er infrastruktur for kunst. Det er en investering i faglighet, i framtida, og i Rogalands synlighet ute i verden.

Vi vet hvor viktig det er å hente impulser fra andre steder enn bare vår egen by. Vi trenger internasjonal utsikt for å skape lokalt innhold med kraft. Og det vet kunstnerne – de har sagt det lenge. Nå må vi lytte.

La ikke den lille leiligheten i Berlin bli et symbol på en kulturpolitikk som mister blikket utover. La den heller få fortsette å være det den alltid har vært: En åpen dør til verden.