La ikke snikfilmerne slippe unna

Alt kan snikfilmes. Kameraer er til salgs for hvem som helst over disk. Foto: Privat

Alle vil skjerpe inn loven. Men regjeringen har somlet i fire år.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Snikfilming og hemmelig overvåking av andre menneskers soverom, baderom og oppholdsrom er alvorlig kriminalitet. Det kan få store konsekvenser for den som rammes, blant annet gjennom spredning av sensitive bilder på nett.

Justisminister Astri Aas-Hansen fra Arbeiderpartiet må derfor uten videre forsinkelser gjøre noe viktig: Gå til Stortinget med et lovforslag som er blitt liggende urørt i departementet i snart fire år. Snikfilmere, eller «stalkere» som driver med denne typen personforfølgelse, må få en straff som svir.

Aftenposten brakte historien om Selda og hennes mor som uten å vite det ble filmet og overvåket i fem hele år. Huseieren som bodde i etasjen over, hadde montert små kameraer rundt i leiligheten deres. Han kunne sitte i timevis foran to skjermer og se på alt hva Selma og moren foretok seg.

Det gir seg selv at slike saker må slås ned på. Men paragraf 266a i straffeloven, den såkalte «stalker»-paragrafen, har et smutthull som gjør at snikfilmere slipper for lett unna. Straffes med fire års fengsel kan den som driver «forfølgelse som er egnet til å fremkalle frykt eller engstelse.» Men Selda og hennes mor følte ingen frykt eller engstelse. For de visste jo ikke at filmingen pågikk – før Selda en dag fattet mistanke og varslet politiet.

Smutthullet i loven fikk stor oppmerksomhet i 2019. Høyesterett fastslo da at stalker-paragrafen ikke kunne anvendes mot en mann som på kveldstid hadde filmet og fotografert unge kvinner gjennom vinduer i private boliger. Riksadvokaten foreslo en innskjerping av loven. Daværende justisminister Jon Georg Dale fra Fremskrittspartiet var enig og sendte et lovforslag på høring.

Høringsrunden ble avsluttet i desember 2021. Alle faginstanser var enige om at noe måtte gjøres. Men etterpå skjedde det ingen ting. Senterpartiets justisminister Emilie Enger Mehl, som satt med ansvaret i mer enn tre år, lot saken bare ligge. Somlingen er uakseptabel og må ta slutt, særlig fordi det her kan dreie seg om et problem med betydelige mørketall. Hvem som helst kan kjøpe seg avanserte spionkameraer over disk. Kameraer kan gjemmes i lamper, lufteluker, brannvarslere, veggpaneler. Det er utrivelig å tenke på for så mange.

– Hjemmet er der vi skal være tryggest, skriver statssekretær Gunn Karin Gjul i Justisdepartementet til Aftenposten. Hun varsler at saken vil bli fulgt opp, men kan ikke si når.

Det burde ikke være så vanskelig. Regjeringen må handle nå, for det haster.