La millioner på bordet: «At utenriksministeren er med-formann er i seg selv et argument for støtte»

Embetsverket i UD anbefalte å holde IPI-støtten på stedet hvil. Men utenriksminister Børge Brende gikk for et annet alternativ.

Børge Brende var utenriksminister i Norge fra 2013–2017. Foto: Ingar Storfjell

Aftenposten kunne mandag fortelle om IPI-initiativet «Independent Commission on Multilateralism» – forkortet ICM. I ICM samlet Terje Rød-Larsens IPIIPIInternational Peace Institute - en tenketank i New York der Terje Rød-Larsen i flere år var sjef. IPI jobbet med FN-spørsmål. diplomater og eks-politikere for å diskutere FNs fremtid.

I ledelsen fikk Børge Brende (H) plass. Han var utenriksminister i Norge i denne perioden.

To ganger ga Utenriksdepartementet tre millioner kroner til ICM. Dette gjorde at støtten til IPI var rekordhøy i årene 2014 og 2015, før den sank igjen.

Nå viser imidlertid nye dokumenter som Aftenposten har fått innsyn i, at hovedanbefalingen fra FN-avdelingen i UD var å holde støtten til IPI på stedet hvil.

Men Brende selv valgte å øke den.

Brukte penger fra reserve

I 2013 ga Norge 8 millioner kroner til IPI. Noe av dette ble brukt på å starte ICM.

I 2014 fikk UD forespørsel fra IPI om å legge ytterligere tre millioner kroner på bordet i et øremerket bidrag til ICM. Anbefalingen fra FN-avdelingen var å si nei.

De anbefalte primært å holde støtten på samme nivå, viser dokumenter Aftenposten har fått innsyn i.

Et alternativ var å ta tre millioner fra en reserve som skulle kunne benyttes i andre freds- og forsoningsprosesser Norge kunne bli involvert i.

Brende besluttet å gå for det andre alternativet – å øke støtten ved å gi penger til ICM.

I et håndskrevet notat begrunnet han det slik:

«Ville stanset alle bevilgningene»

Aftenposten har bedt Børge Brende om en kommentar til at han fikk en anbefaling fra embetsverket, men valgte å gå for alternativet om å øke IPI-støtten.

I en e-post skriver han:

«Hadde jeg i 2015 visst det vi i dag vet om IPI, ville jeg stanset alle bevilgningene umiddelbart».

Brende viser imidlertid til at bildet er et annet i dag, enn det var i 2015.

«En må likevel vurdere disse tildelingene ut fra den kunnskapen en hadde på det tidspunkt om IPI (som hadde fått tildelinger fra UD over en rekke år), inkludert støtten til ICM. Jeg er likevel i ettertid glad støtten til IPI ble halvert de siste to årene jeg var utenriksminister», skriver Brende.

Brendes rolle brukt som begrunnelse for mer penger

Støtten kom i tillegg til en allerede signert rammeavtale på 8 millioner, der tre av millionene var frie midler IPI selv kunne bruke som de ville.

Som Aftenposten fortalte mandag, skjønte UD over ett år senere fortsatt ikke hva utenriksminister Brendes rolle i ICM var. UD visste heller ikke noe om kvaliteten på arbeidet eller hva det ville føre frem til, skrev de.

Men rollen til utenriksministeren, som var uklar for UD selv, ble brukt som begrunnelse for å gi mer penger.

Dette var det en saksbehandler som skrev.

Samtidig ville UD ha minst mulig oppmerksomhet om et mulig ICM-møte i Norge, som Aftenposten fortalte om mandag. Dette fordi Norge ikke ville knyttes til lederen for ICM, australske Kevin Rudd. Han hadde ifølge UD et ønske om å bli ny generalsekretær i FN – noe som ikke var Norges plan å støtte.

Før helgen skrev ga Utenriksdepartementet følgende forklaring på støtten til ICM-initiativet:

«Det ble vurdert om støtten til IPI gjennom rammeavtalen var tilstrekkelig også for ICM-prosjektet. Departementets konklusjon ble at ICM-prosjektet var verdt å støtte i tillegg til rammeavtalen. UD avslo andre tilleggssøknader fra IPI i samme periode.»