Lærere ringes ned på kveldstid. Nå vil Høyre ta et uvanlig grep.

Skole etter skole forteller om foreldre som tar kontakt med lærere sent på kvelden om alt fra gymtøy til klaging på barnas karakterer. Nå vil Høyre ta grep.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde vil «foreldreregler» på skolen. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Stadig dukker det opp nye historier.

Foreldre som bombarderer lærerene med meldinger sent på kvelden. Foreldre som klager på karakterer. Utviklingssamtaler som utvikler seg til ubehagelige situasjoner mellom lærer og forelder.

Over hele landet rapporteres det om foreldre som har urealistiske krav til skolen.

– Det er en kravmentalitet som kanskje har vokst i samfunnet på mange områder. At vi forventer at staten skal rydde bort hindre for sitt barn, mener Høyres skolegeneral og stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde.

Tidstyver

Tybring-Gjeddes bekymring er at noen foreldre stjeler verdifull tid fra lærerne.

– Tilbakemelding fra lærere og skoler er ikke at alle foreldre, men en del av foreldregruppen, kommer med veldig mange individuelle krav og forventninger for sitt barn.

– Da er utfordringen at det tar mye tid fra lærere, og at det også tar tid bort fra de foreldrene som hadde trengt den hjelpen aller mest.

Høyre-politikeren er redd for at det oppstår et slags klasseskille hvis dagens utvikling får fortsette.

– Hvis vi risikerer at ressurssterke foreldre roper høyest og klarer å vinne tid og individuelle tilpasninger for sitt barn, så er det en utfordring i skolen.

Derfor vil hun jobbe for at skoler skal innføre «foreldreregler».

Tybring-Gjedde mener staten allerede har gitt for mange oppgaver til skolene. Da hjelper det ikke at kravene også kommer fra foreldrehold, mener hun. Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Ubehagelige situasjoner

Nøyaktig hvordan slike regler skal se ut, vil hun at skolene skal bestemme, men hun forklarer at det for eksempel kan være en brosjyre eller et dokument der klare forventninger til foreldrene står svart på hvitt.

Det kan handle både om hva som ikke er greit når det gjelder kommunikasjon med lærere, men også om oppfordringer om hva foreldre bør gjøre.

– At man forventer at foreldre forsøker å følge opp lekser hjemme, eller at man leser noen minutter med barna hver kveld for at skolen skal lykkes, og barna deres skal lykkes i fellesskapet.

Aftenposten har tidligere skrevet om Færder kommune. Der har de sett seg nødt til å sette inn ekstra ressurser under utviklingssamtaler.

– Det har de gjort for å deeskalere eventuelle konflikter, fortalte lærer Une Indseth.

Utviklingssamtalene er som regel hyggelige, men ifølge Indseth oppstår det også ubehagelige situasjoner.

– Er dette et tegn på at «foreldreregler» kanskje ikke er nok?

– Nei. Hvis man starter barnas skolereise med tydelige forventninger til foreldre om at «dette er noe dere har ansvar for», så handler det nettopp om å sette noen tydelige grunnstolper fra start for å unngå konflikter, sier Tybring-Gjedde.

Vil gå enda lenger

Dersom Tybring-Gjedde får det som hun vil, kommer «foreldreregler» til å være offisiell Høyre-politikk veldig snart.

Partiets landsmøte går av stabelen i helgen. Der skal ny skolepolitikk avgjøres.

Flere fylkeslag har varslet at de vil stramme inn forslaget, slik at det blir tydelig at alle skoler skal innføre slike regler.

Det er også uklart nøyaktig hvordan partiet skal innføre politikken i praksis.

Møre og Romsdal Høyre mener at foreldrereglene skal inn i opplæringsloven.

Spørsmålet om «foreldreregler» skal debatteres på Høyres landsmøte i februar. Foto: Olav Olsen / Aftenposten