Lars Oscar fra Ørsta saksøker Stoltenberg

– På slike små steder som Ørsta er man helt avhengig av folk som orker og har lyst å skape noe. Hvis ikke, dør bygdene ut. Hvis man tar kapitalen fra de som prøver, som gründere, blir det som å ta såkornet. 

Lars Oscar Fossen Øvstegård har pågangsmot. I to år har han arbeidet knallhardt for å rede grunnen for et søksmål mot staten. 

Han er overbevist om at skatt på bedriftenes ikkefinansielle verdier, eller såkalt arbeidende kapital, er en alvorlig trussel mot det norske næringslivet. Han mener det er i strid med selve Grunnloven.

Handler om rettferdighet

Denne uken nådde han sitt mål. Han hadde samlet inn nok penger, over to millioner kroner. Tirsdag ble avtalen med advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiik i Oslo signert. 

Fredag ble prosessvarselet sendt Finansdepartementet ved finansminister Jens Stoltenberg. 

Formuesskatt på arbeidende kapital skal prøves i norsk rett for første gang.  

– Jeg vil kjempe for små og mellomstore bedrifter som ikke vet hvordan de skal skaffe pengene. Jeg vil at flinke gründere som har en god idé og kan skape arbeidsplasser ikke må flytte ut av landet. Det er det dette handler om for meg. Det handler om rettferdighet, sier en engasjert Lars Oscar Øvstegård. 

Han er småbedriftseier selv. I 2006 overtok han en falleferdig, nedlagt strømpefabrikk i Ørsta. Steg for steg har han pusset bygget opp, og nå lever han av å leie ut lokalene som kontorer for andre små og mellomstore bedrifter. 

– I strid med Grunnloven

Han er pålagt å betale 8 prosent i såkalt skatt på arbeidende kapitaI, og det er ifølge advokat Jan Magne Langseth betydelig mer enn overskuddet i bedriften.

Det er advokat Langseth som skal føre saken mot staten. 

– Det blir rettsak, med mindre formuesskatten endres på en måte som gjør at den ikke får de utslagene som den har i dag, sier advokaten. 

Han viser til Grunnlovens § 105, som handler om statens rett til å beslaglegge privat eiendom. Her står det at staten kan gjøre dette om det er påkrevd, men at dette da bør erstattes. 

Langseth mener at denne paragrafen i sammenheng med Den europeiske menneskerettighetskommisjonens bestemmelse om vern av privat eiendom gjør at den særnorske skatten er ulovlig. 

BRYTER LOVEN: Advokat Jan Magne Langseth skal føre saken i retten. Foto: Sara Aarøen Lien/ TV 2

– Det bryter med loven fordi det systematisk og over tid skjer en beslaglegging av eiendom, uten at det har vært noen avkastning på eierens hånd inne i bildet, forklarer Langseth.  

Han mener denne skatten i større grad går ut over små- og mellomstore bedrifter enn store konserner, fordi disse eierne har betydelig mindre tilgang til kapital enn de store aktørene. 

Han sier mange sliter med å få betalt skatten.

– Jeg har hørt mange historier om folk som rett og slett må selge bedriften til utlendinger. Noen må ta opp lån med pant i egen bolig for å finansiere skatten når bedriften går med underskudd. Det fremstår som ganske alvorlig for mange, sier Jan Magne Langseth. 

FORTVILER: Spilka i Ålesund må betale mer skatt på arbeidende kapital, fordi salget går tregt. Terje Bøe er administrerende direktør i bedriften. Foto: Arne Rovick / TV 2

Han viser til eksempelet Spilka, en mellomstor bedrift i Ålesund. De produserer høyteknologiske løsninger til byggebransjen. Men byggebransjen sliter, og da sliter også Spilka. Produktene deres hoper seg opp på lageret, og da regnes dette inn i grunnlaget for skatt på arbeidende kapital. 

Dårlig salg gir mer skatt

– Det utløser en formueskatt på et varelager man ikke får solgt, som en teoretisk verdi.

– Så skattebelastningen blir større fordi salget går dårlig? 

– Ja, rett og slett.   

Advokaten mener vilkårene spesielt for gründere er dårlig i Norge, siden denne skatten kun rammer norskeide bedrifter. 

– Jeg var på en konferanse for et par uker siden, der spørsmålet ble stilt om Spotify ville ha overlevd i Norge. De begynte jo å tjene penger først nå etter flere års drift. Svaret var nei, sier Langseth. 

Han understreker at statens rett til å drive omfordelingspolitikk gjennom skattlegging er helt legitim, men at dette handler om andre prinsipper.  

Saksøker Lars Oscar Øvstegård sier seg enig i det. 

– Skatt på overskudd, selskapsskatt, betaler man jo ikke om tallene er røde. Men skatt på arbeidende kapital, det kravet får man selv om tallene er blodrøde, sier Øvstegård. 

Fordel for utenlandske

Den norske skatten på arbeidende kapital er ganske unik. Av OECD-landene er det kun Sveits og Spania som har en lignende ordning,  men da med en annen innretning og på et annet nivå. 

Dette betyr at utenlandske aktører i Norge ikke må betale den samme skatten som norske eiere. Dette fremstår som svært urettferdig for Lars Oscar Øvstegård, som betaler 8 prosent av omsetningen i form av denne skatten 

URETTFERDIG: Bedriftseier Lars Oscar Øvstegård mener det er forskjellbehandling nå utenlandske aktører slipper skatten på arbeidende kapital. Foto: Arne Rovick / TV 2

– Det er som jeg skulle løpe 100-meteren mot en svenske. Han får da starte åtte meter foran meg. Det er det dette handler om. Det er blodig urettferdig, sier kontorutleieren fra Ørsta. 

– Det er en diskriminering av norske eiere. Hvis du ser for deg at to møbelforretninger som ligger ved siden av hverandre der den ene er norskeid og den andre utenlandskeid, så vil den utenlandske benytte all avkastning til å investere i virksomheten. Det betyr jo at den norske må starte ganske langt etter på startstreken, sier advokat Jan Magne Langseth.

Øvstegård har tro på å vinne frem, i det minste ved å få saken belyst.  

Småbedriftseieren legger ikke skjul på at han er stolt av å være den som drar staten for retten, for å få belyst lovligheten i skatten på arbeidende kapital .  

– Jeg har veldig tro på det. Det viktigste er at det nå vil bli belyst hvor ødeleggende denne skatten er. Det har hele tiden vært det viktigste for meg, sier Øvstegård. 

TV 2 har henvendt seg til Finansdepartementet med spørsmål om de vil kommentere søksmålet og det som komme frem i denne artikkelen. De svarer kort at de ikke finner det naturlig å gi noen kommentar nå.