Lesere bør ikke la seg avspise med bøker ikke engang forlaget mener det er bryet verdt å få et menneske til å oversette

Når forlag kutter svinger og bruker KI, undergraver de avtaleverk og støtteordninger, mener Hilde Lyng. På bildet: Aschehougs forlagssjef Nora Campbell. Foto: Privat

Lesere bør ikke la seg avspise med bøker ikke engang forlaget mener det er bryet verdt å få et menneske til å oversette.

10. mars hadde NRKs Nyhetsmorgen et innslag om Rachel Reids romaner om hockeyparet Ilya og Shane. Overskriften på innslaget er «Rekordrask oversettelse av bøker».

Aschehoug bruker kunstig intelligens (KI) i forsøket på å fange norske lesere av «Heated Rivalry»-bøkene. TV-serien som bygger på romanene, gjør at forlaget vil oversette i rekordfart, før unge lesere kjøper boken på engelsk.

Forlagssjef Nora Campbell forteller at forlag ofte ikke tar sjansen på å oversette populære bøker fra engelsk, men at denne romansen var «for stor til å ignorere», og legger til: «Vi må gjøre alt vi kan for å få bøkene så raskt som mulig ut på det norske markedet.»

Som lytter sitter jeg igjen med spørsmål NRK burde ha stilt. Hva betyr «alt vi kan»? Hva betyr det å «bruke kunstig intelligens til hjelp i arbeidet for at det skal gå fort nok»? Innslaget fremstår som en tek-optimistisk gladsak om å få trendy tekster lynraskt ut på norsk. Men da «Harry Potter and the Half-Blood Prince» kom ut på engelsk, satt Torstein Bugge Høverstad og nioversatte i åtte uker. Den norske utgaven kom ut fire måneder og tre dager etter originalen.

Norske forlag er bedrifter, men også kulturinstitusjoner med et samfunnsoppdrag. Statlige ordninger gjør det mulig å utgi bøker på norsk for å fremme norsk språk og skape litteratur (kunst!) – skrevet av norske forfattere (kunstnere) og oversatt av norske oversettere (også kunstnere). Kunstnerne har opphavsrett til verkene sine, og forlag betaler for retten til å utgi. Når forlag kutter svinger og bruker KI, undergraver de avtaleverk og støtteordninger.

Hvorfor oversetter vi? Når en bok oversettes, strømmer tanker, følelser og opplevelser fra en annen kultur inn i norsk litteratur. Norske lesere – og noen av dem er forfattere – får tilgang til noe nytt og annet. Den som leser, blir bedre kjent med verden og seg selv. Det er deilig og sunt å lese! Men lesere bør ikke la seg avspise med bøker ikke engang forlaget mener det er bryet verdt å få et menneske til å oversette.