Lette etter sin savnede søster – ble skutt og drept

2 hours ago 1

Det er kveld i den mexicanske delstaten Guanajuato. Patricia Negrete Tafoya er ferdig på vakt som renholder ved det regionale sykehuset.

Hun setter seg på motorsykkelen og starter på hjemveien. Men før hun kommer hjem nærmer en annen motorsykkel seg i mørket.

Mennene på motorsykkelen løsner flere skudd mot henne, før de stikker av.

Tafoya dør på stedet.

Angriper de som leter

Hun er det siste offeret i en voldsbølge som ser ut til å ramme dem som våger å lete etter savnede familiemedlemmer, skriver El Pais.

134.000 mennesker har forsvunnet i Mexico gjennom de siste tiårene. I tillegg er det funnet over 88.000 døde kropper som aldri har blitt identifisert.

Men hvorfor blir pårørende som leter etter sine kjære utsatt for målrettede angrep?

Vi har spurt politisk rådgiver i Amnesty International Norge, Frank Conde Tangberg. Han har selv bodd i Mexico i tre år, og har stort engasjement for landet.

Han forklarer bakgrunnen for situasjonen.

– Mexico har lenge slitt med organisert kriminalitet, men i 2006 skjedde det noe som gjorde situasjonen mye verre, sier Tangberg.

– Da bestemte den nyvalgte presidenten, Feilipe Calderon, seg for å sette inn militæret for å bekjempe den organiserte kriminaliteten. Men uten etterforskningskompetanse betydde det nærmest at de bare forsøkte å skyte seg ut av problemstillingen. Det har gått veldig dårlig, sier han.

Den organiserte volden har siden da blitt mer fragmentert, og volden mellom gruppene – og delvis staten – har eskalert.

– I tillegg begynte staten, og særlig sikkerhetsstyrkene, å begå alvorlige menneskerettighetsbrudd hyppigere. Vi så en økning i bruken av tortur, tvungne forsvinninger og utenomrettslige henrettelser, sier Tangberg.

Han viser til en rapport fra FNs komité for tvungne forsvinninger som tidligere i år uttalte at omfanget, systematikken og straffefriheten rundt dette gjør at det kan klassifiseres som forbrytelser mot menneskeheten.

– Truer mektige interesser

Maktstrukturene i samfunnet bygger til dels på samarbeid og korrupsjon mellom myndigheter og organisert kriminalitet. Det gjør at forsvinninger ikke etterforskes effektivt, fordi ingen er interessert i å finne ut hva som skjer.

Det betyr at det er de pårørende selv som leter – i stor grad kvinner. Kvinnene har organisert seg i over 230 ulike kollektiver som samarbeider i søket etter sine kjære, ifølge en rapport fra Amnesty International.

– Når disse kvinnene leter, truer de mektige interesser, sier Tangberg.

Kvinnene går selv rundt og leter i busker og graver i ørkensanden etter savnede. De har også åpnet massegraver som de har lokalisert uten hjelp fra myndighetene.

Leter med livet som innsats

– Det er de som leder an og finner kroppene, men de gjør det med kjempestor fare for sin egen sikkerhet.

Fotball-VM har gitt disse letegruppene anledning til å få internasjonal oppmerksomhet om saken sin, og det provoserer.

– De pirker borti noe som mektige krefter ikke ønsker at skal oppdages. Bak dette enorme problemet ligger nemlig ikke bare organisert kriminalitet, men også myndighetene og sikkerhetsstyrkene som selv begår tvungne forsvinninger.

Tafoya var blant disse modige kvinnene.

I fem år har lett hun etter søsteren sin, Laura Angélica Negrete, som forsvant fra sine tre barn og sin kreftsyke mor i 2021.

Ana forsvant – kun moren leter etter henne

Lauras ektemann ble skutt og drept av ukjente gjerningspersoner mens han syklet langs veien to år tidligere.

– Det er tusenvis av dem som leter, og de gjør det med stor frykt. Mange er rett og slett nødt til å trosse frykten. De får ikke den støtten fra staten som de har krav på og trenger, sier Tangberg.

Farlig synlighet

Søkergruppen Tafoya var medlem av, bekrefter til lokale medier at hun er drept, men de ønsker ikke gi ytterligere kommentarer til pressen.

– VM har vært en unik anledning til å få internasjonal oppmerksomhet og presseomtale rundt disse forbrytelsene, men det er klart at disse kvinnene tar en stor risiko når de uttaler seg til mediene. Med synlighet følger også faren for represalier, og siden 2010 har 35 søkere blitt drept. Senest Patricia nå i juni, sier Tangberg.

Tafoya er den fjerde drepte på tre måneder. I mai ble en annen mor og datter, som begge var aktive i søkearbeidet, skutt og drept mens de kjørte motorsykkel, ifølge El Pais.

De hadde lett etter en sønn og bror som ble funnet i en massegrav i fjor. Til tross for funnet fortsatte de arbeidet for å hjelpe andre i samme situasjon.

I april ble 28 år gamle Cecilia García funnet død etter å ha vært savnet i to uker. Hun hadde brukt de siste tre årene på å lete etter broren sin.

40 drap hver dag

Kriminelle gjenger kjemper en brutal krig om kontroll over territorier, og antallet savnede stiger.

Totalt ble det registrert 121 drap i Mexico i løpet av sist helg, noe som gir et snitt på 40 drap hver dag.

Tangberg trekker fram motet til kvinnene som fortsetter søkene selv om de opplever trusler, angrep og drap. Ofte med en stor kostnad både mentalt og fysisk.

– Likevel har disse kvinnene bidratt til å sette søkelys på et enormt problem i Mexico. De har bidratt til å styrke offentlige lover og institusjoner slik at ikke andre skal oppleve det samme som dem, så de har virkelig oppnådd mye, sier Tangberg.

– Mexico vant gruppen sin i VM, og nå sies det i Mexico at landet ikke bare er gruppemester, men også mester i forsvinninger.

Letekollektivene organiserer også demonstrasjoner, og noen av dem har endt med voldelige sammenstøt. Amnesty ber om at tilfellene etterforskes.

Tangberg mener måten disse kvinnene har lent seg fremover og klart å prege nyhetsbildet rundt et fotball-VM på er en kjempebragd.

– Det er ekstremt vanskelig å nå gjennom lydmuren under et fotball-VM, og særlig i et fotballgalt land som Mexico, sier han.

Read Entire Article