– Lettet og glad

Maia Iversen (16) har ventet spent siden mars. Da gikk fristen ut for å søke plass hos videregående skoler.

På førstevalget Amalie Skram videregående skole i Bergen er poenggrensen hele 51,9 poeng på førsteinntaket, tilsvarende nesten 5,2 i snittkarakter.

Denne uken kom svaret. Maia fikk plass. 

– Jeg ble lettet og veldig glad. Det var ikke en stor overraskelse, men jeg har gruet meg bare av tanken på å ikke komme inn.

Jobbet for snittet

16-åringen gikk ut fra Kyrkjekrinsen ungdomsskole med et snitt på rundt 5,5 i karakterer. 

– Det er nok en kombinasjon av at jeg har vært heldig med å være skoleflink og at jeg har gjort en innsats for å ha gode karakterer, sier hun.

FORNØYD: Maia kunne smile etter å ha fått vitnemålet fra ungdomsskolen i hånden. Foto: Privat

– Jeg har sett andre som har slitt skikkelig på skolen selv om de har jobbet hardt. For deres del synes jeg det er synd at du må ha såpass gode karakter for å komme inn på de beste skolene. De burde hatt flere skoletilbud.

– Det er kjipt

Elevorganisasjonen ser kritisk på at elever må ha over fem i snitt fra ungdomsskolen for å komme inn på «toppskolene».

– Det er kjipt at enkelte videregående skoler har såpass høye karakterkrav til ungdomsskoleelever. Det blir et høyt karakterpress på elevene, sier leder Martine Løkken Svendsen.

ØNSKER ENDRING: Leder Martine Løkken Svendsen i Elevorganisasjonen. Foto: Elevorganisasjonen

Hun mener de høye karakterkravene sier mye om dagens skolesystem.

– Det viser at skolene vektlegger testing og karakterer mer enn læring. Vi mener det må bli endring i vurderingssystemet på skolene.

Ønsker ny ordning

Også i Oslo har flere skoler høye karakterkrav. Ved Nydalen videregående skole må elever ha 5,3 i snitt for å komme inn på førsteinntaket.

I 2023 foreslo det rødgrønne byrådet i hovedstaden å endre inntaksordningen til en blandingsmodell, med håp om å få et mindre karakterbasert system. 

– Vi trenger at det blir gjort noe med karakterkravene til de videregående skolene så fort som mulig. De store forskjellene vi ser i Oslo, skaper klasseskiller med A- og B-skoler, og skolemiljøer uten mangfold, sier stortingsrepresentant Marian Hussein (SV).

ØNSKER ENDRING: Stortingsrepresentant Marian Hussein (SV) mener dagens inntaksordning skaper klasseskiller i norsk skole. Foto: Oslo SV

Hun mener dagens inntaksordning skaper et usunt karakterjag blant ungdomsskoleelever.

– Norske elever melder fra om stadig høyere press i skolen og dalende motivasjon. Vi mener det er et politisk ansvar å sikre at det ikke blir klasseskiller og store karakterforskjeller i norsk skole.

– Mest rettferdig

Forslaget om en ny, blandingsbasert inntaksmodell i Oslo ble lagt på is da det nye byrådet, bestående av Høyre og Venstre, tok over etter forrige valg. 

Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde (H) forteller at Høyre mener fritt skolevalg er den mest rettferdige av mange uperfekte inntaksløsninger.

– En blandingsmodell vil fungere som et lotteri, der mange elever vil havne på helt tilfeldige skoler de ikke har valgt. Det er svært urettferdig. Elever og skoler er ulike, og elevene bør kunne påvirke hvilken skole de begynner på.

BEHOLDER MODELLEN: Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde forteller at Høyre ikke har planer om å endre inntaksordningen i Oslo med det første. Foto: Helen Baartvedt Flatjord / Oslo Høyre

Hun trekker frem at de fleste elever kommer inn hvor de ønsker seg. Tre av fire søkere i Vestland kom inn på førstevalget sitt i førsteinntaket i år.

Samtidig er hun enig i at karaktersnittene på en del skoler begynner å bli veldig høyt.

– Det virker som det har blitt inflasjon i høye karakterer de siste årene, uten at det nødvendigvis betyr at elevene har blitt mye flinkere. Det trengs bedre vurderingspraksis i skolen. Vår jobb er å sikre at alle videregående skoler, uavhengig av inntakssnitt, har gode tilpassede studieløp som gjør at flere fullfører og mestrer.

Artikkelforfatteren var tillitsvalgt i Elevorg fra 2014–2019.