Liam (4) utviklet seg normalt til rundt ett år. Så fikk ikke foreldrene lenger øyekontakt med ham.

Andelen små barn med autisme øker kraftig, viser ny FHI-rapport. Ekspertene vet ikke hvorfor. Økningen skjer særlig i to grupper i befolkningen.

Anders Husøy og Vanja Simic har brukt mye tid på å jobbe for at sønnen skal få nok og riktig oppfølging. Hos de minste barna er det spesielt viktig å få tilrettelegging raskt. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Frem til Liam var rundt ett år, utviklet han seg som normalt. Han hadde kontakt med foreldrene, reagerte på sitt eget navn og begynte å si noen få ord: «Mamma». «Lys». «Gris».

Men så la faren, Anders Husøy, merke til at han ikke fikk øyekontakt med sønnen. Liam reagerte ikke lenger da foreldrene sa navnet hans. Ordene han hadde lært, forsvant, forteller moren, Vanja Simic.

– Høsten da han begynte i barnehagen var han mye syk. Vi tenkte at han var helt utkjørt. Men nærmere jul sa de ansatte til oss at han ikke hang helt med, at han ikke lekte med de andre. Da begynte det virkelig å gå opp for oss.

Like etter at Liam var to år, fikk han autismediagnosen.

– Vi følte på sorg og bekymring. Vi følte også en viss grad av skyld med tanke på at hans genetiske disposisjon kommer fra oss, og vi lurte på om vi hadde gjort noe galt, forteller Husøy.

Vanja Simic har måttet søke om pleiepenger i perioder for å følge opp sønnen og sørge for at han får tilretteleggingen han trenger. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Firedoblet økning for barn under 5 år

Familien er ikke alene om å få et barn som utvikler autisme. De siste 14 årene har personer som får diagnosen økt betraktelig, viser et kapittel i en ny temarapport fra FHI om barn og unges psykiske helse.

Små barn under seks år som får diagnosen, er gruppen som øker mest.

Barn mellom 2 og 5 år som får autismediagnose, er nesten firedoblet for gutter og femdoblet for jenter siden 2010.

Denne gruppen har ofte mest omfattende funksjonsnedsettelser, og mange vil ha behov for hjelpetiltakhjelpetiltakHjelpetiltak kan omfatte spesialpedagogikk, hjelp til å lære kommunikasjon og sosialt samspill og atferd. gjennom hele livet.

Den bratte stigningen har ført til lang ventetid for utredning og oppfølging.

Flere steder er ventetiden for å få utredning opp til flere titalls uker. Ved St. Olavs hospital er for eksempel ventetiden på over fire måneder, og på Ahus må familier vente i 30 uker.

Det er veldig lenge for små barn i utvikling, sier FHI-forsker Alexandra Havdahl. Hun er seniorforfatter av kapittelet om tidstrender i autismediagnoser i ny temautgave av Folkehelserapporten.

– For de yngste barna er det spesielt viktig å få tilpasset oppfølging og tilrettelegging raskt. Det kan ha stor betydning for hvordan de utvikler seg og kan bidra til bedre livskvalitet og deltagelse i samfunnet senere. Derfor er jeg bekymret for de lange ventetidene, sier Havdahl.

For Husøy og Simic gikk det ganske raskt å få diagnosen, men det tok lengre tid å få riktig oppfølging for Liam i barnehagen.

– Vi har brukt utrolig mye tid på å kreve og klage. Jeg søkte også om pleiepenger, for å ta meg av Liam og sørge for at han får nok oppfølging, forteller Vanja Simic.

I dag synes foreldrene Liam får god oppfølging i barnehagen. – Han får utfoldet seg, utfordret seg og vært med på alt som de andre barna. Men med tilpasninger og én-til-én-arbeid med en voksen. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

To grupper skiller seg ut

Det er ikke bare i Norge økningen skjer. Samme mønster ses i mange vestlige land, ifølge FHI-rapporten.

Forskerne skriver at det ikke er mulig å gi en enkel forklaring på økningen blant de minste barna med kunnskapen som finnes i dag.

De har heller ikke klare svar på hvorfor autisme særlig øker i to grupper:

• Foreldre med utenlandsk bakgrunn: Blant små barn med to utenlandsfødte foreldre er det en betydelig økning i autismediagnoser. Dette gjelder spesifikt barn som får diagnosen før skolealder, ofte med underdiagnosen barneautisme.
• Foreldrenes inntektsnivå: Det er nesten dobbelt så stor økning i antall autismediagnoser blant barn av foreldre med den aller laveste inntekten, sammenlignet med barn av foreldre i den høyeste inntektsgruppen. Dette gjelder også blant familier med norsk bakgrunn.

Økt bevissthet

En NTNU-studie fra 2022 viser også at barn med utenlandsfødte foreldre hadde høyere risiko for å få autismediagnose som liten – hele syv ganger høyre risiko.

FHI-forsker Alexandra Havdahl sier at man foreløpig vet lite om årsakene til denne utviklingen.

– Økt bevissthet hos helsepersonell og ansatte i barnehager kan kanskje forklare noe. Det kan være kulturelle forskjeller i hvordan barns utvikling blir tolket.

– Det kan også være sosiale forskjeller i prematur fødsel,
komplikasjoner i svangerskapet, foreldres alder ved fødsel og andre faktorer som er assosiert med sannsynlighet for autisme, sier Havdahl.

Hun forteller at FHI skal forske videre på mulige årsaker til økningen.

– Ikke bare fordi flere oppdages

Einar Aasen Tryti er nevropsykolog og PhD-stipendiat ved Universitetet i Oslo og Ahus. Han jobber tett med familiene som kommer til Ahus for utredning, mange av dem fra levekårsutsatte områder.

Han mener man må kartlegge og forstå andre risikofaktorer enn bare de biologiske.

– Uansett er vi nødt til å forklare økningen. Når vi ser en så stor endring i forekomst av psykiatriske diagnoser er det vanligvis ikke bare fordi flere oppdages, men også fordi noe har forandret seg i befolkningen, mener Tryti.

– Første år vi kan senke skuldrene

I dag har Liam begynt i en ny barnehage der han får god oppfølging og spesialpedagog.

– Det er første året etter at han ble født, at vi kan senke skuldrene.

Foreldrene vet ikke om sønnen noen gang kommer til å få språket tilbake. Men de ser en god utvikling etter at de byttet barnehage og fikk bedre oppfølging. Foto: Paal Audestad / Aftenposten

Men foreldrene forteller om en lang kamp.

– Jeg er lærer og vet ganske godt hvordan systemet fungerer. Likevel har vi brukt enormt med tid og krefter på å gjøre research og søke om oppfølging for sønnen vår. Vi tenker på dem som ikke har de samme ressursene, sier Simic.