Likestillingssenteret vil ha egne ord for de som er «mixed» på norsk. Slik er reaksjonene

– Hva svarer du når folk spør hvor du kommer fra?

– Hvis jeg skal ha det litt gøy, så pleier jeg å svare at jeg er fra Bjølsen.

Tani Dibasey (31), skuespiller og teaterregissør, smiler litt lurt, før han fortsetter:

– Men ofte svarer jeg at jeg er fra Gambia. For det er dét de lurer på.

Det siste svaret stemmer bare delvis:

For Tanis mor er norsk. Faren hans er gambisk.

Og Tani er født og oppvokst i Oslo.

Og gruppen av nordmenn som Tani, de med én norsk og én utenlandsk forelder, vokser kraftig.

Nå utgjør de, eller vi, over 278.000 personer i Norge.

For undertegnede er også en mixed kid.

Samme mix som Tani.

Mange av de jeg kjenner, med lignende bakgrunn, bruker det engelske lånordet mixed for å beskrive seg selv.

Det samme er tilfellet for Tani.

Men bør det finnes et eller flere egne ord på norsk?

Som kan beskrive og romme oss som både er begge deler og hverken-eller?

Det ønsker i alle fall Likestillingssenteret.

Les hva Tani og andre kjente mixed kids mener om forslaget lenger nede i saken.

Mener tiden er moden

– Kjært barn har mange navn – men hva med når barnet ikke helt vet hva det heter?

Slik starter rapporten «Mellom linjene: Hvordan former språk tilhørighet for personer med mikset bakgrunn?».

Den er signert Carina Carlsen og ble publisert i går.

– Vi begynte veldig ambisiøst med å skulle finne ett ord, eller noen ord som kunne brukes. Men vi så veldig fort at det var feil ende å begynne i.

For å hente inn svar fra folk med «mikset» bakgrunn, som er ordet hun bruker i rapporten, har Carlsen tatt i bruk spørreundersøkelser og dialoggrupper.

Flere av de som deltok, hadde aldri snakket om tematikken med noen som ligner på dem selv, ifølge henne.

– Det vi ser aller tydeligst, er behovet mange har for å sette ord på opplevelser og spørsmål som handler om identitet, tilhørighet og språk.

Flere av deltakerne svarer at de kaller seg ord som flerkulturell, mixed eller mikset, kun norsk eller norsk og «...».

Men langt ifra alle kjenner på et behov for et ord på norsk.

– Mange uttrykker at de i voksen alder i større grad har landet i sin egen identitet. Man vet hvem man er. Man syns kanskje ikke det er så viktig lenger, sier hun.

– Men mange sier at i ungdomstiden, eller som barn, så hadde det vært kjempeviktig å ha en knagg å henge det på, sier Carlsen.

– At det finnes et begrep for sånne som meg.

– Kan dette bli for PK for folk flest? At de har nok med å forstå hva som blir regnet som OK å si og ikke, til enhver tid?

– Det de gjelder bør få definere seg selv. Ikke alle definisjoner må skje på majoritetens premisser. Har man opplevd å bli kalt nedsettende, rasistiske ord, får man potensielt et ganske negativt forhold til seg selv, sier Carlsen.

Språket er hele tiden i utvikling.

Og folk flest bør være interessert i å gjøre hverdagen enklere for hverandre, legger hun til.

Hun legger ikke skjul på at det er vanskelig, eller umulig, å finne et ord som alle er fornøyde med eller kjenner seg igjen i.

– Kan det være ekskluderende, eller få negative konsekvenser dersom man gjør avgrensinger for hvem som faller innenfor kategorien og ikke?

– Ja, det kan det helt klart. Derfor har ikke vi tatt stilling til det heller. Vi har gått veldig åpent ut.

Språkrådet er negative

– Vi ser negative sider ved å utvikle en fast merkelapp, sier Daniel Gusfre Ims i Språkrådet.

Han jobber blant annet med fornorsking av lånord.

Som når taco blir til «tako».

– Noe av grunnen til at vi er noe skeptiske og spørrende til det, er at når man bruker mixed, så er det gjerne hentet fra en amerikansk kontekst, sier han.

– Der bruker en mixed race og andre «raser» som en del av språket, som jo er helt utdatert i en norsk sammenheng.

– Når man snakker om blanding på den måten de gjør i USA, så kommer det fra forestillingen om raser, eller forskjellige mennesketyper.

Lenge brukte man de rasistiske ordene «neger» og «mulatt» i norsk offentlighet.

Faktisk til langt utpå 2000-tallet.

Som i overskriften «Kunne Ari vært neger?» fra en sak i Kvinner og Klær som ble trykket i 2002.

Det sistnevnte begrepet, n-ordet, har blitt mye brukt i norsk offentlighet de siste årene.

Og er også lånt fra USA.

Tross likhetene mellom mikset, mixed og «blandet», er blandet ordet Språkrådet foreslår som et alternativ.

Sammen med «blandet opphav».

Men å finne de riktige ordene, er ingen enkel øvelse:

– Det er absolutt vanskelig å skulle kategorisere mennesker. Samtidig er jo kategorisering noe mennesker gjør.

– Farlig med forbudte ord

Tani har aldri kjent på et stort behov for et norskt ord som kan beskrive bakgrunnen hans.

Han bruker uansett mange engelske ord når han prater.

– Men å ha et ord på norsk kan kanskje gjøre at man ikke føler seg så alene, sier han.

– Det er veldig lett å føle seg alene i det å stå imellom to etnisiteter. Og føle at man ikke hører til hos noen av dem.

– Men jeg har også begynt å kjenne på en ro. Jeg hører til begge steder. Og er begge deler.

Samtidig: Blant oss 278.000 med én norsk og én utenlandsk forelder, finnes alt fra norsk-svenske, norsk-polske, norsk-vietnamesiske til norsk-kongolesiske folk.

At alle skal grupperes sammen, eller ha hatt lignende opplevelser, henger ikke helt på greip for Tani.

Men begynner man med avgrensninger, etter hudfarge eller kontinenter, beveger man seg i feil retning igjen.

Tani sier at så lenge folk oppriktig er nysgjerrige, og ikke mener noe vondt, så har han ikke noe imot å svare på spørsmål om bakgrunnen sin.

– Det er alltid litt vanskelig å navigere, men det blir mer komplisert hvis jeg skal bli brydd av spørsmålet, eller å begynne å lese masse inn i det, sier han.

– Da er det jeg som blir gæren.

Men et av ordene som har inntatt norsk offentlighet de siste årene, «melaninrik», får ham til å sperre opp øynene.

Selv om han nå vet at det er et ord en del kjenner seg igjen i.

– Den første gangen noen kalte meg det, så ble jeg sånn: Hva kalte du meg? Hvordan våger du? Det høres ut som noe rike folk kaller hundene sine. Jeg ble dritsint.

Likevel tror han ikke at en liste over «riktige» og «feil» ord er veien å gå.

– Det at man lager ord som er forbudte, eller feil, kan ha motsatt effekt. For da er det de ordene de som hater, kommer til å kalle deg, sier han.

– Og de som hater, kommer uansett til å hate.

Så hva sier denne mixed kiden, altså undertegnede?

Det skal ikke være lett.

Og språk og identitet er kompliserte greier.