Likeverd er ikke noe de kristne kan ta patent på

Når det gjelder hovedpoenget i min kronikk om kristendommens historiske betydning – at kirken legitimerte sosial ulikhet og eksklusjon, var reformasjonen ikke noe brudd, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto, modellklarert: Gorm Kallestad, NTB

Likeverd og sivilisering er ikke noe de kristne kan ta patent på.

Bjørn A. Helland-Hansen har rett i at reformasjonen på viktige områder representerte et brudd med den katolske kirken. Men når det gjelder hovedpoenget i min kronikk om kristendommens historiske betydning – at kirken legitimerte sosial ulikhet og eksklusjon, var reformasjonen ikke noe brudd. Tenk bare på husfarens autoritet og eksklusjon i form av den skjerpede lovgivningen.

Reformasjonen brøt ikke med «gudegitt autoritet», slik Helland-Hansen hevder. Det lå riktignok spirer til mer demokratisk tenkning i protestantismen, som tyske bønder grep fatt da de gjorde opprør i 1524. Luther ble imidlertid skrekkslagen og skrev pamfletten «Mot de mordlystne og røverske bondeflokkene». Etter det var det liten tvil om hvilken side den nye retningen sto på. Kongelig enevelde ble innført, der kongen hadde sin makt fra Gud og til forskjell fra middelalderens herskere hadde suveren makt.

Bjørn Are Davidsen og Henrik Syse mener jeg erstatter én enøyd fortelling med en annen og tegner et bilde «fra lys til mørke». De leser ikke det jeg skriver, godt nok.

Ja, jeg ville problematisere det alle synes å være enige om – at Jesus var på de fattiges side, ved å påpeke at det er tolkningen av Jesus opp gjennom tidene som er viktigst, og at hierarki og eksklusjon da er viktige aspekter. Men jeg fremhever også at kristendommen kom med et positivt menneskesyn og bygget ut fattigforsorg.

Å fastslå, som de gjør, at kristendommen «bidro til å sivilisere samfunnet», og at «likeverd fikk bærekraft», er etter mitt syn rimelig enøyd. Likeverd og sivilisering er ikke noe de kristne kan ta patent på.