Lisa blir aldri sint: – En uønsket følelse i samfunnet

Se for deg at du kjører til en legetime. Du har beregnet tiden perfekt, og når du skal ta av på fylkesveien, slipper du en bil forbi. Fordi du føler deg ekstra grei i dag.

Men det skulle vise seg å være en stor tabbe, da bilen konstant kjører 5 km/t under fartsgrensa. Sakte, men sikkert kommer du seinere og seinere til legetimen.

I mange ulike situasjoner er det vanlig å kjenne på sinne. Som er bra, ifølge eksperter. Men noen hevder de ikke evner å bli sint.

Lisa Hutton sitter i Drammensparken. Den bleke vinterhuden står i kontrast til antrekket som er sort fra topp til tå. Og med fordommene som piercing og sorte, tunge støvler ofte kommer med, vil kanskje det Lisa forteller overraske.

– Jeg føler ikke på sinne.

Hun kan ikke huske en eneste gang i livet der hun reagerte med det å bli sint.

– Sinne forbinder jeg med en person som skriker av sinne. Og jeg ser meg selv utenfra situasjonen, for jeg klarer ikke å se for meg at jeg noen gang vil reagere sånn.

Du kan kjøre sakte eller fort i trafikken, være urimelig, usaklig, frekk eller forsinka. Men Lisa vil aldri bli sint på deg.

Derimot blir hun heller trist og lei seg, eller om du virkelig har driti på draget, kan hun bli irritert. Men aldri sint.

Mindre rom for sinne nå enn før

– Jeg opplever at mange av mine pasienter har et undertrykt sinne, og det opplever jeg nå mer enn før.

Det sier psykolog Erlend S. Lindholt. Han tok en samtale med kollegaene sine på Lian & Fjell Psykologtjenester, og kom frem til at flere psykologer sitter med samme erfaring.

– Sinne er en mer utoverrettet følelse enn andre følelser, så jeg tror nok følelsen alltid har hatt et dårlig rykte. Men den erfaringen jeg sitter med, er vel at det er mindre rom for sinne nå enn før.

Lindholt sier at fordi vi har blitt et så sivilisert samfunn, opplever mange at det ikke er noe plass for sinne.

– Og det sier jo også mine pasienter: Hvor er det jeg kan være sint? Det er jo ikke lov å være sint, men det er lov å gråte, oppleve skyld eller skam. Og det tror jeg handler om at sinne assosieres med vold og noe ubehagelig. Så det har jo ganske tydelig stigma til seg.

Sinne har et negativt rykte

Når man søker opp «sinne» på Google, kommer drøssevis av artikler om hvordan man kan bli mindre sint, kontrollere sinte barn, sinneproblemer og andre negative koblinger opp mot sinne.

– Sinne er generelt sett på som uønsket av samfunnet.

Den kollektive enigheten om at sinne er negativt, mener Sophie Lyngesen Kjærvik kan påvirke vårt forhold til følelsen. Hun er sinneforsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

– Det kan jo gjøre at folk prøver å undertrykke følelser av sinne, spesielt i sosiale rom, for å unngå nettopp det med skam og negativ oppmerksomhet, forteller Kjærvik.

Både Kjærvik og psykolog Erlend Lindholt mener følelsen er viktig å få ut, og har flere gode sider ved seg:

1. Sinne kan fungere som en sterk motivasjonskraft som driver en til å handle og forbedre situasjoner som oppleves som urettferdige eller uholdbare.
2. Sinne kan være en viktig indikasjon på at ens grenser er blitt overskredet og vi trenger derfor å lytte til følelsen.
3. Når sinne uttrykkes på en respektfull og klar måte, kan det bidra til å sette nødvendige grenser og forbedre kommunikasjon i relasjoner.

– Sinne som kommer til uttrykk gjennom høylytt kjefting, smell eller vold er aldri produktivt. Tvert imot er det ofte destruktivt både for en selv og andre. Disse måtene å uttrykke sinne på er grunnen til at vi har et negativt syn på sinne, og med god grunn, sier Kjærvik.

Får ikke til å bli sint

Lisa mener noe av grunnen til hennes manglende forhold til sinne kan være på grunn av skamfølelsen knyttet til sinne og det å «miste besinnelsen».

– Unge jenter skal ikke vise sinne. Og det fører jo til at man ... Man reagerer på den måten man gjør når man blir eldre. Det kan godt hende at det er måten jeg vokste opp på som gjør at jeg ikke føler sinne.

Fra samfunnets perspektiv er kanskje Lisa den perfekte borger fordi hun aldri føler på den uønskede følelsen. Men medaljen har en bakside.

Lisa forteller om da hennes tidligere sjef trakk henne til side, og med sint tone spurte hvorfor hun ofte var syk.

– Det å bli spurt direkte med en sånn tone, det kunne og burde kanskje vekket en sint følelse i meg. Men det første jeg kjente på var tristhet og skyldfølelse, sier Lisa.

I senere tid er hun mer irritert over hendelsen, men beskriver det som en fysisk sperre mot å bli sint. Uansett situasjon.

– Jeg skulle ønske jeg kunne bli sint. Det virker så utrolig befriende å bare få det ut. Og da hadde jeg kanskje ikke følt meg så trist?

Undertrykt sinne kan føre til depresjon

Psykologspesialist ved Modum Bad, Benjamin Grønhaug, ramser opp flere symptomer på undertrykt sinne.

– Har man mye undertrykt sinne, kan man føle seg tung, sliten og kvalm. Og så er det ensomhetsaspektet ved det. Man kan føle at man blir veldig alene når man ikke får de sunne kontaktene med folk, fordi man ikke klarer å kommunisere at man blir sint.

Om man over lengre tid undertrykker sinne, kan man i verste fall bli deprimert.

– Fordi man føler seg ensom, og istedenfor å få uttrykt seg, blir man selvkritisk.

Grønhaug understreker at ikke alle opplever det sånn. Noen opplever det kun som litt kjedelig, og at de gjerne skulle fått lov til å uttrykke seg bedre, men uten større problemer.

Mange kan også føle på skam etter å bli sinte. På grunn av en følelse av at man har mistet kontroll eller overreagert.

I noen tilfeller er skammen berettiget. Men oftest er det både sunt og viktig å få ut følelsen. Han sier sinne ikke bør knyttes til skam.

– Ingen er perfekte. Noen ganger kommer sinne ut på en måte som blir veldig brå, men da er det viktig å bare ta ansvar for det. Å kunne si: Ok, sorry, der eksploderte jeg litt.

– Jeg tenker det er viktig at vi ikke diskriminerer noen følelser. Sinne er like viktig som kjærlighet, tristhet, sorg og gode ting. Vi trenger dem alle sammen.

Grønhaug sier sinne faktisk kan få deg nærmere de du har rundt deg, dersom du kommuniserer følelsen riktig.