Lite å forundre seg over

Ønskene er mange og dyre: en stor, sentral park, holde av et område til det ukjente og en kanal som deler området i to. I tillegg til infrastruktur og alt annet som må på plass for at man kan utvikle eiendommer på området.

Det er utviklingen av eiendommene som skal betale for flytting av konteinerhavna og alle gode ønsker man vil realisere på Lagmannsholmen.

I våre innlegg peker vi på sammenhengene i markedet: det er alle som skal bygge ut eiendommene som må plukke opp regningen. Ingen andre gjør det. På veien dit har kommunen bestemt at næringsselskapet (Knas) skal ha en avgjørende rolle. Det er Kristiansand kommune som eier dette selskapet. Ofte får bykassa utbytte fra selskapet fordi det går bra. I eksemplet med Lagmannsholmen frykter vi at det tar vel stor risiko hvis premisset er lav parkeringsdekning. Dette er det tydelige signalet fra de som skal betale – eiendomsutviklerne.

Åpen

Åpen

Venstre er villige til å ta større risiko, men vi stiller oss spørrende til om de kan vurdere behovene bedre enn aktørene som faktisk skal betale.

I denne saken fordrer det at Bystyret ser utover avstandene bussmetroen dekker. Utviklingen av dette området bygger videre på etableringer og kvaliteter som utvikles i Kristiansand, kvaliteter som styrker byens rolle som regionhovedstad. Det betyr flere besøkende, mange med bil. Da må det være mulig å parkere også i sentrum.

Åpen

Vi er klar over hva kommuneplanen sier om parkeringsnormer. Synspunktet til foreningene har vært det samme som vi hevder i denne saken. Fakta er at også normen vi foreslår – 1 p-plass for 100 kvadratmeter næring og 0,8 for bolig – er i tråd med hva vi har spilt inn før. Faktisk er det en liten innstramning for bolig.

Det er kostbart å bygge parkeringsplasser. Ingen eiendomsutviklere ønsker å bygge flere enn det er marked for å selge. Bildeling som Venstre foreslår, har så langt ikke slått an i den skalaen som skal til for å kompensere for å stramme inn parkeringspolitikken så kraftig som de ønsker.