Livet utfolder seg i arkitekturen

GJESTEKOMMENTAR: Vi lever i en brytningstid der store hendelser ute vil påvirke hverdagen til oss her hjemme. Men vi har også betydelige utfordringer i vårt eget samfunn. Hvordan vi velger å håndtere disse vil ha stor betydning for hvordan fremtiden vil se ut.

Sandnes ble kåret til landets mest attraktive by i 2022 på grunn av en bevisst bruk av arkitektur som redskap. Mye av suksessen skyldes et godt samarbeid mellom offentlige og private aktører. Foto: Fredrik Refvem

Like over påske kommer kommunalministeren på besøk for å snakke om en nasjonal arkitekturpolitikk. Jeg har tenkt på hva den samtalen bør handle om. Inngangen kan være de snikende kriser og kommunens begrensete økonomi som gir behov for å finne nye løsninger. Det er nødvendig med et bedre samarbeid mellom det offentlige og private, forstått som både innbyggere og utbyggere. Her kan arkitektur være et redskap. Måten bygg og uterom utformes på, hvilke egenskaper de har og hvordan det som bygges møter behov i samfunnet har avgjørende betydning.

Vakker, bærekraftig og inkluderende

Det er tre store utfordringer; å sikre at byutviklingen gjør byen attraktiv, å stimulere sosial bærekraft og å sikte mot miljømessig bærekraft. Her er det er allerede vedtatte mål, men vi sliter med å nå dem. Kanskje kan vi lære av verdiene i New European Bauhaus, et forskningsprosjekt i regi av EU som vi er med i. Her heter det at byutviklingen skal være vakker, bærekraftig og inkluderende. På engelsk; beautiful, sustainable, together, der det siste ordet understreker at vi som samfunn må gjøre det sammen. Verdiene er både mål og metode. Skjønnhet gjelder både for utforming av bygg og som visualiseringsverktøy som skal motivere innbyggere og utbyggere til å ville det grønne skiftet. Bærekraftig handler både om klimamål og sirkulær tenkning. Sammen er både inkluderende utforming og beskriver prosessen som skal lede oss til målene.

Attraktiv by

Livet utfolder seg i arkitekturen; vi bor og arbeider i de omgivelser vi bygger, barna våre leker og formes i bygg og byrom. Gode eller dårlige kvaliteter har betydning for oppvekst og minner. De gir rammer for aktivitet og utfoldelse. Folkehelsens forebygging ligger på oss innbyggere, og mulighetene de fysiske omgivelser gir spiller en betydelig rolle. God utforming åpner mulighetsrom og har stor betydning for identitet og tilhørighet. Det kan bidra til engasjement for en bærekraftig (by) utvikling. Dårlig utforming gir negative opplevelseskvaliteter og et kontrastfylt bylandskap med manglende sammenhenger. Det reduserer hvordan vi opplever byens kvaliteter, og ødelegger for næringsmessig utvikling.

Men utformingen blir ikke bra av seg selv. Markedet klarer ikke å løse det alene, og heller ikke regler i planer er tilstrekkelige for å sikre de nødvendige egenskapene. Derfor må det samarbeid til. Og poenget er ikke at byggene skal bli så mye mer kompliserte eller dyrere, de skal bare bli mer gjennomtenkte. Da er det nødvendig å vite hva man skal tenke på.

Limet i samfunnet

Samfunnet går nå inn i en eldrebølge som betyr dobling av antall eldre i årene framover. Tett på eldrebølgen følger en ensomhetsbølge. Å håndtere behovene knyttet til dette er en uløst oppgave i de fleste av landets kommuner. Riktig satsing innen boligbyggingen kunne vært et virkemiddel dersom det hadde vært en politikk for dette.

Boliger for eldre er mer enn rullestolsirkel og heis. Det er nødvendig å sikre livskvalitet i alderdommen, og her spiller utforming av bomiljøet en betydelig rolle. Livskvaliteten er knyttet til det å være del av et fellesskap, der man forholder seg til andre og har aktiviteter sammen. Det demmer også opp mot ensomhetsbølgen og kan gi oss robuste lokalsamfunn. Utforming av boligene en nøkkel til å oppnå dette.

Og heller ikke dette skjer av seg selv. Ja, det hjelper med fellesrom og et par gjestehybler, som mange av de nye boligprosjektene nå har. Men fellesskap er ikke et produkt, det forutsetter gode prosesser og løsninger. Dette er krevende å forstå for boligbyggerne; de mangler kunnskap om hvordan utforme virksomme rom for fellesskap og hvordan disse kan sikres en god bruk når boligene er bygget. Derfor er det bra at det er flere samarbeidsprosjekter mellom det private og offentlige for å finne slik kunnskap.

Klima og miljøkrise

En annen snikende og kostbar krise er knyttet til klima og natur. Nå skal flomvern i Stavanger sentrum utredes. Det innebærer gigantiske tiltak, enten som mur langs sjøfronten, oppjekking av bygg, eller sluse i havnebassenget. Alternativene er svimlende. Og når det kommer til naturkrisenes konsekvenser med massedød av arter – ja, der vil jeg ikke begynne en gang.

Dessverre er det er langt igjen før byggeforskriftene er på nivå med samfunnets miljømål. Det er fortsatt lettere å rive enn å ta vare på. Likevel ser mange utbyggere at det er lurt å ta samfunnsansvar, helt frivillig. Derfor får flere bygg høy miljøstandard og kommunen tilbyr å hjelpe fram de mest ambisiøse, for slik å få piloter som kan vise vei for resten av bransjen. Prosjekter i Futurebuilt halverer klimagassutslippene og har i tillegg betydelige sosiale egenskaper.

Tenkningens merverdi

At det finnes svar, gir grunn til optimisme. Jeg håper kommunalministeren vil ta med seg at byutviklingens svar på disse tre utfordringene er at den må bli mer gjennomtenkt. Arkitekturen blir først et redskap når byggene løser flere oppgaver samtidig og tar hensyn til sine omgivelser. Da oppstår arkitekturens merverdi. Det koster lite å tenke, det er mye dyrere å bygge feil!

• Tidligere tekster fra Henrik Lundberg (og artikler der han er nevnt)
• Gjestekommentarer i Aftenbladet