Løk-kaos: – Går på psyken løs

Løkprodusentene har for lengst bestilt setteløk. Om den havner i jorda er for flere produsenter fortsatt uklart. I ukene som kommer koster hver arbeidsoperasjon penger, og får de ikke levert løken på høstparten, blir dette dyrt.

Et flertall på Stortinget har bestemt seg for å følge EU sitt vedtak om hvor mye kadmium løk kan inneholde.

Kadmium er et tungmetall som hoper seg opp i kroppen og kan gi nyreskader. Grensa for kadmium-nivået i løk senkes fra 0,05 milligram per kilo til 0,03.

Bakgrunnen er en EU-regel som ble innført for noen år siden, og som blir gjeldende i Norge fra i juli i år.

Regelendringen får konsekvenser for både løkbønder og forbrukere. For så langt er det uklart hvordan dette skal kontrolleres, og hvordan reaksjonsmønsteret blir dersom det blir oppdaget for høye verdier.

– Risikoen for å få løken underkjent er veldig vond for mange. For dette kom veldig brått, sier løkprodusent Odd Hveem.

• Synes du bønder ser eldre ut enn andre arbeidstakere? Det er ikke så galt oppfatta. Bonden er nemlig i snitt eldre enn andre i arbeidslivet.

Stor usikkerhet i næringa

Nær halvparten av løken som produseres i Norge kommer fra området rundt Mjøsa. Der er det en god del alunskifer i jordsmonnet, og dermed et naturlig høyt innhold av kadmium.

Problemet er at ingen vet nøyaktig hvor mye kadmium løken tar opp, og dermed vites det heller ikke hvor mye av den som ikke kan brukes når de nye reglene trår i kraft.

Bøndene er nå i tvil om de skal sette løken i jorda i april. Og det haster å få en avklaring, ifølge Camilla Rostad, som er løkprodusent selv og leder i Innlandet Bondelag.

Hun mener bøndene må vite at de får erstatning fullt ut dersom avlingen ikke blir godkjent.

– Det er en stressende situasjon. Det går jo på psyken løs. Du har store investeringer som du skal gjøre i forberedelse av sesongen, og så vet du at det er en del ting du ikke får gjort noe med.

Odd Hveem produserer også løk på Østre Toten. Han driver i tillegg Toten Løkpakkeri og sammen med de vel 20 ansatte pakker han årlig 6000 tonn løk som skal ut i butikkene.

– Det er en litt håpløs situasjon for produsentene. Vi er ikke godt nok forberedt til å vite hvordan dette vil slå ut på den enkelte gard, sier han.

Det er flere som har reagert på at de ikke får mer tid til å tilpasse seg det nye kravet. Ifølge Hveem finnes det tiltak en kan ta i bruk for å hindre at løken tar opp for mye av stoffet. Ekstra kalking, er ett alternativ.

– Vi må jo være optimister. Så jeg har vel trua på at vi skal klare å tilpasse oss dette regelverket og de verdiene som er satt. Men som jeg har sagt, så trenger vi tid på å gjøre den tilpasninga.

Uenige om kompensasjon: – Egentlig ganske frekt

Flere politiske partier tok tidligere i vinter til orde for å utsette innføringa av nytt regelverk i ett år. Et flertall var enige om dette før Høyre og MDG snudde og sikra flertall for at bøndene må forholde seg til dette allerede i år.

Regjeringen har tilbudt å erstatte 70 prosent av tapet løkprodusentene kan komme til å få. Det er de ikke fornøyde med.

Bondelagsleder Camilla Rostad produserer selv fersk buntløk som sendes rett ut til butikkene.

– Denne situasjonen vi er i nå er det myndighetene som har satt oss i, og da blir det urimelig at bøndene skal betale 30 prosent av problemet som har oppstått, sier hun.

Flere politikere er enige i at erstatningsordningen fra regjeringen bør forbedres. Krefter i blant annet Fremskrittspartiet jobber nå for dette.

Tor André Johnsen er landbrukspolitisk talsperson for Frp på Stortinget. Han mener det er helt urimelig at ikke bøndene skal få full kompensasjon dersom de taper avlinga som følge av for høye verdier av tungmetallet.

– Det er jo urettferdig, ulogisk, det er egentlig ganske frekt. Bøndene driver jo privat næring. De satser, det er jobben deres, det er det de lever av.

Johnsen håper å få et flertall for dette på Stortinget. Han mener han får positive signaler fra MDG, SV, Rødt, KrF og Sp på at det kan bli et flertall.

• Oliver (19) drømmer om å bli storbonde, men frykter å drukna i gjeld.

Vil redusere risikoen

Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen sier at departementet er opptatt av å redusere risikoen for høye nivåer av tungmetallet kadmium.

– Vi har lagt fram forslag til en ordning og kompensasjonsgrad ut fra en slik helhetsvurdering. Landbruksdirektoratet er i gang med å utarbeide detaljene i ordningen. Det er viktig at premissene i ordningen blir klare så tidlig som mulig.

Han opplyser at departementet kommer med detaljer for ordningen innen midten av mars.

Kan bli forbud mot omsetning

Det er Mattilsynet som skal kontrollere at det ikke er for mye tungmetaller i matvarene. Hvilke matvarer og hvilke stoffer som kontrolleres, varierer fra år til år.

– Oppdager Mattilsynet produkter med innhold over grenseverdi, er det aktuelt med omsetningsforbud, sier Marius Kallerud Beck, seksjonssjef for kjemisk mattrygghet i Mattilsynet.

Hans råd til produsentene er at de må gjøre seg kjent med kadmiumnivåene og eventuelt ta i bruk reduserende tiltak for å sikre at nivåene er under grenseverdiene.