Lokalpolitikere setter bremsene på for næringsutvikling

Kommunestyreflertallet i Bykle valgte å vende tommelen ned for et prosjekt som tidligere er hyllet. Dette føyer seg inn i en rekke saker i Agder der lokalpolitikere setter bremsene på for næringsutvikling.

Næringsutvikling er helt avhengig av at noen er villige til å ta risiko og satse egne penger på å skape noe nytt i lokalsamfunnet. Når politikere bidrar til klare og forutsigbare rammer, gjør de det tryggere å investere – og da øker også sjansen for at flere lykkes.

I mange deler av Agder ser vi nå det motsatte fra politikere som er valgt for å skape gode rammebetingelser for folk og bedrifter i sin egen kommune. Prosjekter som i utgangspunktet blir møtt med optimisme og forventninger, blir i stedet stanset eller svekket gjennom den politiske behandlingen. Ofte skyldes det press fra interessegrupper som ikke nødvendigvis representerer veldig mange, men som uten unntak er svært høylytte. Resultatet er at politikere gir etter. Å si nei oppleves som det enkleste valget i møte med motstand og støy.

Uten investeringer stopper utviklingen i lokalsamfunnene. At noen våger å satse, er en forutsetning for både å bevare eksisterende arbeidsplasser og skape nye – og dermed også for fremtidige skatteinntekter. Derfor burde næringsutvikling være et felles mål, bredt forankret på tvers av politiske skillelinjer, i ethvert kommunestyre.

I praksis ser vi dessverre det motsatte. For mange lokalpolitikere fremstår det nå som viktigere å stanse utvikling enn å bidra til å skape den.

Hovdestøylens planer er et godt eksempel. Reiselivet på Hovden er avhengig av videre utvikling for å opprettholde – og helst styrke – sin posisjon som en ledende norsk fjelldestinasjon. Likevel valgte et flertall i kommunestyret å si nei, til tross for at prosjektet var justert gjennom lang dialog og hadde god lokal forankring. Det betyr tapte arbeidsplasser og mindre verdiskaping.

Dette mønsteret går igjen. De siste årene har Agder opplevd en rekke næringsprosjekter som er stanset, forsinket eller gjort usikre gjennom politiske omkamper, omgjøringer eller statlig inngripen. I Lista-regionen har flere industriplaner strandet som følge av politisk usikkerhet og langvarige prosesser. I Sirdal hersker det usikkerhet rundt mulige milliardinvesteringer fra Greenscale, selv om området lenge har vært pekt ut som egnet for kraftintensiv virksomhet. I Froland har Bøylestad Energipark møtt betydelig motstand. På Eydehavn ble planene om en ammoniakkfabrikk stanset før de faglige utredningene var ferdige.

Og listen stopper ikke der. Lignende konflikter ser vi innen kraftproduksjon, fiskeoppdrett, veibygging og annen infrastruktur. Ofte har lokalpolitikerne vært positive i utgangspunktet. Men når enkeltsaker blir symbolsaker i lokale og sosiale medier, trekker mange seg tilbake. Og om ikke lokalpolitikerne stanser prosjektene, risikerer man svært ofte at Statsforvalteren eller andre instanser i forvaltningen griper inn og stanser prosjekter og satsinger som kunne bidratt til vekst og utvikling.

Næringsutvikling verken kan eller skal trumfe alle andre hensyn. Natur, miljø, berørte naboer og lokalsamfunn er eksempler på interesser som har krav på å bli hørt før endelige beslutninger tas. Samtidig er det sjelden slik at stillstand er et reelt alternativ. Bedrifter må utvikle seg for å møte markedet og endrede krav fra kundene. Alternativet til utvikling er ikke å bevare alt som før. Dessverre kan et nei til utvikling fort ende som et ja til avvikling.

Avslag som det på Hovden sender et uheldig signal, ikke bare til én utbygger, men til investorer generelt. Skal Agder lykkes, trenger vi politikere som tåler krevende prosesser og evner å gjøre avveininger også når det koster. Uten ambisjoner for fremtiden og vilje til nyskaping, vil investeringene gradvis tørke inn. Det er en høy pris å betale for mangel på politisk mot.