Løsningen som Eva Sannum ønsker velkommen, er en farlig vei å gå

Pressen har en viktig kontrollfunksjon også overfor rettsvesenet, skriver innleggsforfatteren. Foto: Terje Pedersen, NTB

Mener Eva Sannum virkelig at det er en god løsning at retten skal avgjøre hva som er riktig å publisere?

I forkant av rettssaken mot Marius Borg Høiby har mange rettsrunder begrenset hva pressen får rapportere. Det er et problem for rettssikkerheten. Men kommunikasjonsrådgiver Eva Sannum er godt fornøyd: «Når pressen ikke evner å ta det ansvaret selv, tar retten det for dem», skriver hun i Aftenposten.

Sannum tar i praksis avstand fra det tusen år gamle offentlighetsprinsippet i norsk rettspleie. Dette prinsippet er grunnlovfestet. Ikke av hensyn til mediene, men av hensyn til at publikum i størst mulig grad skal ha tillit til at skyldige blir dømt og uskyldige går fri.

Viser hensyn

Pressen har i årevis diskutert samlet medietrykk, men «diskusjonen lander samme sted hver gang», ifølge Sannum. At det ikke finnes noen overredaktør. Sannum applauderer derfor en løsning der retten tar ansvar for helheten.

Det er mange år siden diskusjoner om samlet medietrykk endte på den måten som Sannum beskriver. Bevisstheten om at hvert medium må ta hensyn også til helheten, er en helt annen nå.

Våre undersøkelser viser at et stort flertall av redaktørene tar særlige hensyn til samlet medietrykk. Vi kjenner til mange eksempler på dette. I forkant av denne saken har vi arrangert flere møter der redaktørene har diskutert samlet trykk og lært av hverandres metoder.

Lang erfaring

At saken har stor offentlig interesse, kommer vi ikke utenom. Men løsningen som Sannum ønsker velkommen, er en farlig vei å gå. Pressen har en viktig kontrollfunksjon også overfor rettsvesenet. Da kan ikke retten samtidig gå for langt i å vurdere hva som er «riktig» å publisere.

At redaktøren har ansvaret for det mediene publiserer, er ikke en svakhet for rettsstaten, men en styrke. Pressen har lang erfaring med å gjøre etiske vurderinger rundt sensitive temaer i norske rettssaker.

Mange av restriksjonene som retten har satt, ville uansett blitt ivaretatt av presseetikken. Men det er stor forskjell på at dette gjøres i frie og uavhengige redaksjoner, og at retten i praksis setter seg i redaktørstolen.