– Lov å si at det er sykt med ettåringer i barnehage

5 hours ago 3



  • Marte Bernhoff har tre barn og en fjerde på vei - men ingen går i barnehage eller skole.
  • Familien jobber deltid og har tilpasset livsstilen for mer familietid og lavere utgifter.
  • Bernhoff er langt på vei enig med KrFU-leder Ingrid Olina Hovland (21) som mener det er en «syk kultur» at de fleste norske ettåringer går i barnehage

Marte Bernhoff (34) har tre barn på 1, 5 og 9 år. Ingen av dem går i barnehage eller på skole.

– Det er ikke aktuelt at de skal begynne nå. De trives godt alle sammen, og vi har vår flokk som vi er med, sier Bernhoff på telefon fra Finnøy utenfor Stavanger.

Der bor hun med legemannen Andreas Bernhoff (34) og barna. Om få uker utvides flokken med nok en liten baby – den fjerde i rekka.

 Naina Helén Jåma / VGMarte, Andreas og to av barna da VG besøkte dem i 2023. Foto: Naina Helén Jåma / VG

– Hvis vi hadde hatt hver vår fulltidsjobb og alt det som hører med, tror jeg aldri vi hadde fått barn nummer fire. Det hadde vi ikke fått til å gå rundt, sier Bernhoff.

Hun sier lysten på et barn til nok kom fordi de lever livet i et rolig tempo og kan være mye sammen i hverdagen. Både hun, som er utdannet jordmor, og mannen jobber deltid.

Jobber deltid

Mens mannen hennes tar noen lange skift på legevakten i uken, jobber Marte deltid hjemmefra, blant annet med sosiale medier. Til sammen jobber ekteparet en del mer enn en fulltidsstilling, men langt mindre enn to fulle stillinger.

 PrivatOm tre uker har Marte termin med nummer fire. Foto: Privat

– Jeg ser det skrives mye om at kvinner ikke skal være avhengig av noen. Jeg vil aldri tilbake til at kvinner ikke skal kunne forsørge seg selv, men vi er som mennesker avhengig av hverandre. I vår familie er vi avhengige av hverandre, både når det gjelder omsorg og lønn.

– Må være lov å si

Med barna løpende rundt seg har Bernhoff fulgt debatten som har rast etter at KrfU-leder Ingrid Olina Hovland (21) gikk ut i VG og proklamerte at hun aldri ville sendt en ettåring i barnehage. At 84 prosent av norske foreldre gjør nettopp det, kalte hun «en syk kultur».

– Er du enig med henne?

– Jeg syns det skal være lov å kritisere den kulturen, ja. Det skal være lov å si at det er sykt at de fleste ettåringer går i barnehage. Bare fordi det er normalt, så trenger det ikke å være best.

May Britt Drugli, professor emerita i pedagogikk ved NTNU, har uttalt til VG at det ikke finnes noen dokumentasjon, hverken i Norge eller ellers, på at det er skadelig for ettåringer å være i barnehage.

– Dette gjelder når barnehagekvaliteten er god, sa hun.

 PrivatFoto: Privat

– Det er liksom ikke lov å være kritisk eller uenig uten å bli angrepet for at man påfører skam, sier Bernhoff.

Hun mener det må være rom for å diskutere hvordan samfunnet er organisert, og hvordan man selv kan ta grep for å komme seg litt ut av hamsterhjulet.

– Dette handler jo om ettåringene og hva de trenger. De trenger familien sin. Jeg pleier å si at man ikke hører barnets stemme i støyen av dårlig samvittighet.

– Lærer uten stress

Selv har Bernhoff og familien tatt konkrete grep for å få hverdagen til å gå rundt etter at de valgte å ta sønnen ut av barnehage for seks år siden. De to største grepene for å få pengene til å strekke til mens barna er hjemme er disse:

  • Valg av bolig. Familien bor på Finnøy utenfor Stavanger i en generasjonsbolig. Deres del er 90 kvadratmeter. Der skal snart seks stykker bo. Dette gjør at familien har lave boutgifter.
  • Forbruket. Bernhoff-paret er svært bevisste hva de bruker – og ikke bruker – penger på. – Ungene mine går ikke nødvendigvis i pensko på 17. mai, for å si det sånn, sier Bernhoff.
 Naina Helén Jåma / VGFamilien bor i en generasjonsbolig med Marte sine svigerforeldre. Foto: Naina Helén Jåma / VG

Hun legger samtidig til at de anser seg selv som heldige, for om de trenger penger til noe spesielt kan Andreas ta på seg noen ekstravakter på legevakten.

– Mange mener at barn har godt av å gå i barnehagen, fordi der får de sosial omgang og stimuli fra andre barn. Er du enig i det?

– Man trenger ikke barnehage eller offentlig skole for å lære å være i samfunnet. Vi har et voksende miljø som vi er sammen med, andre som har barna hjemme, og barna stortrives. De får lære gjennom lek og får masse tid både med familien sin og andre barn, uten stress.

Vil inspirere

Bernhoff forteller at det blir stadig flere som velger å leve som dem i Stavanger-området, hvor de bor.

– Det startet med at vi fant ut at barnehage var ikke for oss. Nå har vi funnet ut at denne livsstilen passer oss mye bedre, med tid sammen og tid til alle de små tingene som man ikke alltid har tid til i hverdagen.

– Blir folk provosert når du deler om livene deres og hvordan dere løser det?

– Litt. Men det var mye mer av det for fem år siden. Nå er det mer vanlig, tror jeg. Men mange mener det ikke er mulig for dem.

 Naina Helén Jåma / VGFoto: Naina Helén Jåma / VG

Bernhoff ønsker å være en inspirasjon for andre som vil velge utradisjonelle måter å løse familielivet nå, men har fram til nå vært forsiktig med å si at dette er noe de fleste kan få til.

– Jeg vil jo egentlig si det, men folk klikker hvis jeg sier at dette kan mange få til. Vi startet med dette da inntekten vår kom fra Lånekassen, og vi har mange i omgangskretsen vår med lavere lønn enn oss som klarer seg på en lønning. Selvfølgelig er det noen som sliter, men mange kunne fått til mye dersom de virkelig hadde prioritert.

– Men arbeidslinjen står høyest, så det er nok en naturlig forklaring, tror Bernhoff.

Vil ha mer valgfrihet

Selv har hun ingen planer om at barna skal gå i barnehage eller på skole i nær fremtid. Heller ikke den nye verdensborgeren som melder sin ankomst i løpet av juni.

 Naina Helén Jåma / VGFoto: Naina Helén Jåma / VG

– Jeg er for valgfrihet for foreldre, at man kan velge selv hva som er best for sin familie. At de som ønsker mer tid med barna når de er små kan få det til, og at de som ønsker å jobbe og ha barna i barnehagen kan få et barnehagetilbud som er bra nok – det et det ikke den dag i dag.

Bernhoff vil vise at det er mulig å velge annerledes, og å hoppe ut av hamsterhjulet.

– Det handler tross alt om ettåringene våre. Når vi som samfunn har valgt å outsource omsorgen, eller hele barndommen som noen ville sagt, så må tilbudet være bedre enn det er i dag.

Les også: «Vil du i barnehage nå?»

Read Entire Article