Lyset er heldigvis ikke langt unna

I de mange lys i norske hjem, fra gatelyktene og fra bilene som kjører forbi. Det lyses opp av mennesker som hjelper hverandre med små og store gjøremål, den hverdagen vi er glade i.

Men det er ikke bare her i Norge det finnes lys og håp i en mørk tid. Våre europeiske naboland skotter etter lys de også, akkurat som oss. Vi er i samme båt.

Og det er godt håp om at vi kan forenes i den båten.

For «Ingenting forener som en felles fiende», fritt etter den franske sosiologen Émile Durkheim. Det viser seg i dyrelivet, i sosiale reality-spill på tv, og har vært en gjenganger gjennom historien. Det er dette vi ser skje i Europa nå. Samhold erstatter trangen til å dyrke individuelle motsetninger.

EU aktualiserer tanken om en felles europeisk hær. I første omgang 100.000 mann for å erstatte eventuelt bortfall av amerikanske styrker på europeisk jord. Europa tar et større ansvar for innsatsen i Ukraina og diskuterer å bidra til økt sikkerhet i arktiske områder. Sistnevnte er noe vi i Norge har etterlyst siden filmatiseringen av Jon Michelets «Orions belte» fikk folk til å gå mann av huse på midten av 80-tallet. EU bygger også opp sin egen forsvarsindustrielle kapasitet.

Samtidig er EU også i ferd med å styrke sin egen konkurransekraft. Unionen har forlatt ideen om en ren markedsbasert økonom. Satsing på motstandsevne og autonomi for viktige verdikjeder tegner en retning om strategisk satsing på industri og konkurransekraft. Nettopp innenfor den industrien vi i Agder har plenty av: Materialindustri og leverandørindustri til energi og forsvar er det vi kan i Agder.

Utfordringen for oss er at utforforming av politikk og strategiske satsinger skjer i et tempo vi ikke klarer å følge med i. Vår livlinje til EU, EØS-avtalen, ble utformet i «dyp fred». Det var umulig å forutse handelskrig og angrepskrig fra Russland tidlig på 90-tallet. Nå er det krevende å «lappe på» en avtale som ikke dekker de utfordringene vi står overfor.

Men nettopp i denne utfordringen ligger det også muligheter: Norge kan og bør bidra i Europas felles satsing og ta fullt og helt del i de satsingene som må til. Vi må ta debatten om fullt medlemskap.

Anne Applebaum, som besøkte Agder denne uka sier det godt: «Med Europa som en oase for fornuft, stabilitet og lovlydighet. Et slikt Europa kan tiltrekke seg både investeringer og talent».