29 år gamle Vetle Raustein er klar over at han, i motsetning til sine foreldre, kan bli godt oppe i årene før han blir pensjonist.
– For min del kan jo pensjonsalderen bli alt mellom 67 og 79. Jeg håper bare knærne mine holder, sier Raustein.
Staten får mindre og mindre penger å dele ut i pensjon, fordi det blir så mange flere eldre som skal ha en del av kaka.
Pensjonen som våre foreldre og besteforeldre får i dag, kommer ikke til å finnes i fremtiden. Det er Raustein fullt klar over.

– Jeg har alltid blitt fortalt at jeg må tenke på pensjon helt siden jeg fylte 18, forteller han.
Og det kan være mye en må tenke på som ung arbeidstaker. Lenger ned i saken får du noen enkle tips, også er det viktig å være klar over noen rettigheter.
Unge må jobbe lenger
Summen som Nav utbetaler i pensjon har økt kraftig de siste årene. Det skjer fordi befolkningen i Norge blir eldre.
Tirsdag kom det ferske tall som viser at pensjon kostet 309 milliarder kroner i fjor. Det er en økningen på 6 prosent fra året før.
– Vi står definitivt i en eldrebølge allerede nå. Pensjon utgjør rundt halvparten av folketrygden og det kommer til å øke kraftig i årene fremover.
Det sier avdelingsdirektør i Nav Ole Christian Lien.
– Men utgiftene til pensjon kommer til å øke langsommere enn det har gjort frem til nå. Grunnen til det er innstramminger som ble innført med pensjonsreformen og den nye beslutningen om at pensjonsalderen skal økes med levealderen, sier Lien.

Det betyr at folk må jobbe lenger og med det må staten betale mindre pensjon. I dag er pensjonsalderen 67 år.
Men kostnadene vil uansett øke mye. Nav venter en økning på 46 milliarder i pensjonsutgifter fra 2024 til 2032.
– Har Norge råd til dette?
– Det blir krevende. Hvis vi skal ha råd til det må vi få flere i arbeid. At vi jobber lenger vil hjelpe noe, men vi må få flere av de som står utenfor arbeid tilbake på jobb, sier Lien og understreker:
– Å få flere i arbeid er den viktigste løsningen for å sikre gode pensjonsordninger i fremtiden.
Disse kan få lav pensjon
Som Lien i Nav nevner, ble det innført en pensjonsreform for å takle de enorme kostnadene til pensjon. Det viktigste grepet er å øke pensjonsalderen i takt med økningen i levealder, såkalt levealdersjustering.
– Det betyr at yngre må jobbe lenger for å få like høy pensjon som sine foreldre og besteforeldre, sier spesialrådgiver i Fagforbundet Steinar Fuglevaag.
Dersom man må, eller vil, slutte å jobbe tidlig, så kan dette føre til en lav pensjon. For de som ikke kan jobbe lenge, finnes det noen rettigheter.
– For de som må slutte tidlig, har Stortinget blitt enig om at disse skal få et «slitertillegg», som sikrer disse en bedre pensjon dersom man må slutte tidlig, sier Fuglevaag.

I offentlig sektor er det i tillegg en særalderspensjon for blant annet ansatte innen helse og omsorg, brann og politi.
– Dette sikrer også disse fortsatt en god pensjon tidligere enn for de med ordinære aldersgrenser, sier Fuglevaag.
De som er mest utsatt er unge arbeidstakerne i private selskaper. Og særlig kvinner.
– Dersom du er ung, jobber i privat sektor med en dårlig tjenestepensjon og ikke har tariffavtale med AFP, er det en risiko for at du må jobbe relativt lenge for å få en levelig pensjon, sier Fuglevaag.
Hvor du jobber, hva slags ordninger du har gjennom jobben blir viktigere framover, og spesielt for kvinner fordi de lever lengst, forklarer han.
Tips til pensjonssparing
Stresset? Fuglevaag i Fagforbundet har noen enkle tips for å begynne pensjonssparingen:
- Sørg for ha en buffer i hverdagen
- Spar det du klarer i BSU, så lenge du har anledning
- Spar til egenkapital i bolig
- Ta opp boliglån og nedbetal slik at du har lite gjeld som pensjonist
- Spar hvis du kan
- Sjekk hvilken pensjonsordning arbeidsgiver har, vær organisert og få rett til AFP.
AFP står for Avtalefestet pensjon og er en ordning som gjør det mulig å pensjonere seg tidlig.
Hvis du vil vite mer om pensjonen din, kan du regne ut hva du får her!