Målet bør være å få cruisebåtene ut av indre havn. Et landstrømanlegg, uansett hvor midlertidig det er, blir fort et argument for å ha båtene liggende der inne

4 hours ago 6



KOMMENTAR: En svær, midlertidig kladeis på kaien for å gi strøm til cruisebåtene? Det blinker rødt i lanternene.

Cruisebåtene kan få strøm når de legger til kai i Stavanger, men da må det bygget et landstrømanlegg på kaien. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet
  • Leif Tore Lindø

Publisert: Publisert:

For mindre enn 20 minutter siden

Hvis du legger øret til brosteinen i Gamle Stavanger, kan du høre brumming. Noe kommer fra cruisebåtene, som skyggelegger Stavangers hvite perlerad. Resten av brummingen er lyden av de som bor i de gamle, hvite tennene. Den siste trusselen mot idyllen er et stort landstrømanlegg på kaien, cirka der terrorgjerdene starter, på Ytre Strandkai.

Nå skal det sies at disse terrorgjerdene har hatt en kolossal effekt. Vi var jo enormt plagte med terror fra land mot cruisebåtene. Nå har terroristene heldigvis sluttet å angripe cruisebåtene. Du skal ikke kimse av et godt gjerde i kampen mot terror.

Ja, ja. Terrorgjerdene gjorde at vi mistet litt av kaien, vi som er tittgjengde på den strekningen. Nå lurer jeg på om vi kan være i ferd med å bygge en ny tabbe på kaien, denne gangen et anlegg for landstrøm.

Les også

Søker om å få bygge 12 meter høyt bygg på Strandkaien

Midlertidig?

Her er saken, i veldig korte trekk: Stavangerregionen Havn IKS skal minimere miljømessig belastning fra skip i havn og skal derfor innen 2027 etablere landstrømanlegg. De forurenser jo noe grassat disse skipene. Mens utslippene fra ferjer og hurtigbåter er redusert med 14 prosent siden 2016, har utslippene fra cruiseskip økt med 70 prosent. Økningen i Rogaland har vært enorm.

Landstrøm skal bøte litt på luftforurensingen, og på den lavfrekvente støyen – brummingen – som forplanter seg i de hvitmalte husene i Gamle Stavanger. Planene om å legge landstrømanlegget lengre ute i Bjergsted falt i fisk. For å bygge dette anlegget lengre inne på kaien, må havnen ha dispensasjon, som de har søkt om. På grunn av flomvern og mulig havstigning kan anlegget, hvis det blir vedtatt, bli midlertidig, for eksempel i 10 år.

Midlertidig schmidlertidig ... det sa vi om parkeringsanlegget på Jorenholmen. 45 år senere står det der ennå. Når det investeres penger, etableres funksjoner og knyttes politisk prestisje til noe og løser et problem? Hmmm. Hvor lett blir det egentlig å flytte cruiseskipene når stikkontakten ligger så langt inne?

Midlertidighet høres lunefullt ut.

Illustrasjonen viser plasseringen av landstrømanlegget. Høyden på bygget er noe lavere enn denne første illustrasjonen viser.

For, men mest mot

I god «på den ene siden og på den andre siden»-tradisjon skal vi ta med oss at det er noen brukbare argumenter for å bygge denne klossen.

  1. Redusert støy og utslipp er bra. Det i tråd med både lokale og nasjonale klimamål.
  2. Anlegget skal ha publikumsareal og offentlige toaletter. Det skader jo ikke.
  3. Bygges det, når vi noen frister for etablering av landstrøm innen 2027, og kvalifiserer til støtte fra Enova.

Likevel er jeg skeptisk, i likhet med blant andre Statsforvalteren og Byantikvaren. Det er minst tre gode grunner til å rynke på nasen.

  1. Bygget krangler med byggehøyder og andre planer. Det er derfor havnen søker om et unntak.
  2. Hvor mye greier skal de finne seg i de som bor oppe i perleraden? 250 flytende bydeler, mange tusen turister i gatene hver dag og nå denne kladeisen? Anlegget vil blokkere noe utsikt, endre bybildet og opponere med det mest historiske vi har.
  3. Det midlertidige blir fort permanent. Et bygg i tegn med flerbruksplaner som bare skal røskes bort, etter at man har brukt penger og politisk kapital på det?

Ryke og reise

Naboene i Gamle Stavanger vil ikke ha anlegget på kaien. Det er for stort, for høyt, for dominerende, og vil (delvis) skjule (noe av) bebyggelsen i Gamle Stavanger. I realiteten ønsker jo svært mange av de fastboende i området at hele cruisetrafikken skal ryke og reise, i alle fall flyttes ut av syne. Vi skal selvfølgelig ta hensyn til de menneskene som gjør Gamle Stavanger til mer enn en kulisse. All makt i himmelen og på jorden kan de ikke få, de som bosetter seg rett ved en kai. Båter er ikke heeeelt unaturlig i et maritimt miljø, men dette er ikke båter. Det er små bydeler som legger til. At de nå får stikkontakt demper støyen for naboene, men båtene vil fremdeles komme i stort antall.

Denne saken skal behandles politisk torsdag 19. juni i utvalg for by- og samfunnsutvikling. Der bør politikerne tenke seg grundig om. Er det god by- og samfunnsutvikling å sette opp dette byggverket til dette bruket og dette stedet? Eller er det et miljøtiltak som isolert sett er godt, men som for det første er et lite plaster på et stort sår, og som i tillegg plasseres på feil sted og ender opp som visuell støy?

Jeg tror det.

Jorenholmen 2

Det er noe med sånne midlertidige løsninger som gjør meg litt urolig i magen. I 2013 sluttet jeg midlertidig å jogge, og ja, du vett ... Midlertidig kan fort bli permanent. Jeg er ikke ihuga mot all cruisetrafikk, men jeg mener båtene ikke bør ligge med akterenden helt inne i grydene på Fisketorget. Ytre Strandkai er i realiteten ikke så veldig ytre, den er nokså indre.

Målet bør være å få cruisebåtene ut av indre havn. Et landstrømanlegg, uansett hvor midlertidig det er, blir fort et argument for å ha båtene liggende der inne, med rauå oppi grydene til Fisketorget, som en skillevegg mellom Gamle Stavanger og Resten-av-Stavanger.

Vi som bor i Stavanger hele året, bør ikke stoppes av terrorgjerder når vi går fulle av Fisketorget-suppe til konserthuset for å en omreisende austlending synge julen inn. Vi bør heller ikke ha et nytt Jorenholmen-opplegg som står der – midlertidig – om 45 år.

Havnefronten i Stavanger bør åpnes opp, ikke lukkes.

Publisert:

Publisert: 18. juni 2025 11:18

Oppdatert: 18. juni 2025 11:28

Read Entire Article