Målet må være et skattesystem som folk kan stole på, uansett hvilken side som styrer landet.

Regjeringen må være villige til å strekke seg langt. Hvis ikke, blir det ingen enighet, skriver Nikolai Astrup. Bildet: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap). Foto: Ketil Blom Haugstulen

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) gjorde skattepolitikken til et lappverk av tilfeldige avtaler med SV. Det bør ikke fortsette.

Historiker Einar Lie mener den norske tradisjonen for skatteforlik både er ganske ny og svak. Det er riktig, men norske politikere både kan og må gjøre det bedre.

De fleste økonomer vil si at forutsigbarhet er kritisk i skattepolitikken. Hvis du ikke vet hva du må betale i skatt, øker terskelen for å investere og skape nytt næringsliv i Norge. Da flytter verdiskaping ut, til våre konkurrenter. Effekten kan være stor.

En kjent amerikansk studie viser at bedriftsinvesteringene i snitt faller med 5 prosent før amerikanske delstatsvalg, og 15 prosent i politisk utsatte næringer. Å være et land som tilbyr stabile og moderate skatter kan derfor være et sterkt konkurransefortrinn.

I forrige periode undergravde Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) Norge som et forutsigbart land å investere i. Regjeringen valgte å legge Torvik-utvalgets skattereform i skuffen. Isteden lanserte de nye og høyere skatter på løpende bånd. Noen ganger med tilbakevirkende kraft. Andre ganger ble skatteøkninger lansert gjennom en vag formulering i en avtale med SV.

Denne perioden skal Ap gjøre opp statsbudsjettene med Rødt, SV og MDG – tre radikale partier som alle ønsker å øke skattene med flere titalls milliarder kroner. Det er først og fremst Støres eget ansvar, som har gått til valg med denne koalisjonen.

Fra Høyres side vil vi derimot gjøre det vi kan for å få gjennomslag for skattepolitikken Høyres velgere har stemt på. Vi og de andre borgerlige partiene har derfor takket ja til innledende samtaler med regjeringen om skatt, på tydelige premisser:

• Det må lønne seg mer å jobbe. Vanlige folk må sitte igjen med mer av egen inntekt når skatten er betalt.
• Gründere og bedrifter må ha konkurransedyktige rammevilkår med våre naboland og konkurrenter i Europa. Lekkasjen av talent og kapital må stanses.
• Vi må ha fremdrift i arbeidet, slik at endringer fra et eventuelt forlik kan vedtas i Stortinget neste år og tre i kraft fra 2027.
• Mens partiene forhandler, kan ikke regjeringen skru opp skatter og avgifter og dermed flytte målstreken.
• Resultatet må gi forutsigbarhet over tid.

Regjeringen må være villige til å strekke seg langt. Hvis ikke, blir det ingen enighet.

I bunn og grunn handler skatt om arbeidsplasser, trygghet og velferd. Skal vi bevare friheten til å finansiere gode skoler, sykehus og eldreomsorg, må vi også legge til rette for at næringslivet skaper de verdiene som betaler for det. Et godt skatteforlik er derfor ikke bare et teknisk kompromiss – det er en investering i fremtiden.

Det krever at partiene løfter blikket fra de daglige politiske slagene og setter langsiktigheten først. Det ansvaret har vi alle – regjering og opposisjon. Høyre vil bidra konstruktivt, men vi kommer ikke til å gå med på løsninger som svekker Norge som et trygt land å skape og eie bedrifter i. Målet må være et skattesystem som folk kan stole på, uansett hvilken side som styrer landet.