– Man skal tenke seg godt om før man velger dette yrket

Jordmødre sliter med samvittighetsstress og for høy arbeidsbelastning. Flere vurderer å slutte i jobben. – Et kraftig varsko, mener Jordmorforbundet.

Det er nokså tomt i gangene på fødeavdelingen på Kalnes sykehus i Østfold denne kvelden. Men tomme ganger betyr travle føderom.

For ett døgn siden var alle fødestuer og barselrom fulle. I kveld er det roligere, men man vet aldri.

Her om dagen ble ni barn født på halvannen time.

– Ingen vakt er lik. Det er spennende, men også frustrerende, sier jordmor Chloe Lindsay Antrobus-Johannesen (48) som mener hun har drømmejobben.

Samtidig har mye endret seg siden hun ble ferdigutdannet i 2018. Kravene er blitt strengere, forventningene høyere. Samtidig er det få ressurser.

Å være jordmor, er «verdens tøffeste drømmejobb».

Så tøff at flere vurderer å slutte.

Antrobus-Johannesen (andre fra venstre) er fagutviklingsjordmor på Kalnes. Hun veileder studenter, er koordinator for flerkulturelle doulaer, men bistår også i fødsler og gjør «vanlige» jordmoroppgaver. Foto: Tomm W. Christiansen / Aftenposten

– Som regel for lite folk på jobb

– Man blir nesten litt avhengig av det, sier jordmor Antrobus-Johannesen.

– Til tross for at det er travelt, er det noe spesielt ved å være inne og hjelpe et barn til verden.

Selv om hun og kollegene forsøker å løse jordmoroppgavene med et smil, tærer den hektiske hverdagen på kropp og krefter.

– Vaktene er ofte preget av tidvis kaos og lite oversikt. Som regel er det også for lite folk på jobb, forteller hun.

Det gir henne en følelse av å ikke strekke til.

– Jeg ser at kollegene mine er frustrerte fordi vi ikke kan gi alle den tiden vi ønsker. Alle pasienter skal komme ut herfra med helsen i behold, men vi vil jo også at de skal ha en fin og positiv opplevelse.

En brutal virkelighet

I fjor ble det født rekordmange barn på Kalnes sykehus. Samtidig har de ansatte høyt sykefravær på grunn av for høy arbeidsbelastning.

Det gjør at jordmødrene som er på jobb, er så travle at de ofte ikke får pratet sammen eller spist lunsj i løpet av en vakt, sier Antrobus-Johannesen.

– De aller fleste som begynner på jordmorstudiet, tenker jo at det skal bli fantastisk å jobbe med å forløse barn, sier hun.

– Men så blir man møtt av en brutal virkelighet: Travle vakter fulle av smerte, blod og tårer. Man skal tenke seg godt om og mene det, før man velger dette yrket.

Her tas en hørselstest mellom slagene. Hvert minutt må utnyttes i den hektiske hverdagen. Foto: Tomm W. Christiansen / Aftenposten

Undersøkelse med dystre tall: – Ikke verdig en norsk fødselsomsorg

For sjuende år på rad har norske jordmødre på sykehus og i kommunene rapportert om hvordan de har det på jobben. Funnene fra årets undersøkelse betegnes som alvorlige av Jordmorforbundet.

– Dette er et kraftig varsko, sier Hanne Charlotte Schjelderup, leder i Jordmorforbundet NSF.

532 jordmødre har svart.

– Arbeidspresset er for høyt. Jordmødrene løper fortere, får mindre støtte og er engstelige på jobb. Det er ikke verdig en norsk fødselsomsorg, sier Schjelderup.

I undersøkelsen svarer jordmødrene slik:

• 90 prosent oppgir for høy arbeidsbelastning.
• 50 prosent oppgir samvittighetsstress, der man ikke greier å gi en kvinne 1–1 omsorg1–1 omsorgDet ligger en faglig anbefaling om at alle kvinner skal ha en jordmor tilstede under aktiv fødsel..
• 30 prosent svarer at de ikke får overvåket kvinner i fødsel godt nok.
• 90 prosent svarer at de også har ansvar for andre pasienter parallelt med fødende
• 25 prosent har vurdert å slutte pga. arbeidspress
• Flere nevner situasjoner hvor overvåking av mor eller barn er blitt utilstrekkelig
• Bekymring for å gjøre feil eller ikke strekke til faglig går igjen i svarene

I fritekstsvarene har flere jordmødre utdypet:

– Dette viser at man mange steder er underbemannet på fødeavdelingene, sier Schjelderup.

– Jordmødre er veldig dedikerte og mange ønsker seg større stillingsprosent. Samtidig er det såpass mange i undersøkelsen som vurderer å slutte på grunn av for høy arbeidsbelastning.

– Barsel blir skadelidende

Chloe Antrobus-Johannessen kjenner seg igjen i både høy arbeidsbelastning og samvittighetsstress.

Jordmor-undersøkelsen viser det samme: Kun 3 prosent svarer at de føler de har svært god tid til å ivareta barselkvinner.

Antrobus-Johannessen sier at de stadig lekker jordmødre ut til kommunehelsetjenesten.

– Vi trenger at flere blir i jobben sin, og for at det skal skje, må vi ha bedre vilkår. Lønn er én ting, men vi må ha mindre arbeidsbelastning og flere jordmødre.

Ønsker seg straksbevilgning

På noen områder har ting blitt bedre, ifølge undersøkelsen. Det er blitt lyst ut flere utdanningsstillinger i sykehusene for å rekruttere flere jordmødre. Og det er rift om disse stillingene, forteller forbundet.

Jordmorforbundet mener undersøkelsen gjør at helseministeren må prioritere fødselsomsorgen. Med øremerkede midler for å øke bemanningen og beholde jordmødre.

– Økt bemanning er jobb nummer en. Og så må vi unngå at jordmødre flykter til andre deler av helsevesenet.

Forbundet ønsker seg en straksbevilgning. For de mener helsemyndighetene ikke har tatt høyde for sesongvariasjoner og topper eller at sommerferien er høytid for fødsler.

– Hvis ikke han gjør noe nå, vil vi slite ut jordmødre og fødselsleger. Vi har ikke råd til å trå feil på dette feltet, sier Schjeldrup, og viser til at satsing på mødrehelse og kvinnehelse gir gevinst på lang sikt, også samfunnsøkonomisk.

– Underslår ikke utfordringene

– Jeg tar på alvor de tilbakemeldingene som kommer fra fagfolk og fødende, sier helseminister Jan Christian Vestre (Ap) til Aftenposten.

Han trekker frem at han tirsdag skal møte flere jordmororganisasjoner i departementet.

– Jordmorforbundet er invitert til dette møtet, og jeg ser frem til å snakke direkte med dem, sier han.

Han sier, som han har gjort før, at norsk fødselsomsorg er blant de beste i verden og at det er trygt å føde i Norge.

– Samtidig underslår jeg ikke utfordringene som fagfolkene vår peker på. De er vår absolutt viktigste ressurs.

Han trekker frem at det utdannes flere jordmødre nå. I 2023 ble 105 nyutdannede jordmødre uteksaminert, og i fjor var antallet som fullførte jordmorutdanningen steget til 180, sier Vestre.

– Det viser at vi er på rett vei. Samtidig er jeg enig med Schjelderup i at vi må klare å beholde jordmødrene i yrket. Da må vi få til mer fleksible turnusordninger, bedre oppgavedeling og hente inn barnepleiere og andre yrkesgrupper som kan redusere belastningen for jordmødre. Det er noe vi arbeider kontinuerlig med.

Det er mange som skal føde snart. Jordmorforbundet ønsker ikke å skremme gravide.

– Vårt fremste hensyn er pasientsikkerhet. Vi jordmødre står med åpne armer og gjør alt vi kan for at kvinner skal ha en positiv og trygg fødselsopplevelse. Men det er vår plikt å gi beskjed når forholdene vi jobber i, går ut over pasientsikkerhet og kvaliteten, sier Schjelderup.