«Man skulle ikke tro at du er bipolar»

Inne på et lite bad står komiker Vetle Velstad og smiler til seg sjøl.

Verdien av å smile har blitt en selvhjelpsstrategi.

Når depresjonene tar overhånd, vet han at det å forsøke å smile til verden, har større betydning enn det som er en ren refleks hos deg og meg. Smilet kommer ikke alltid av seg sjøl.

– Min bipolare lidelse arter seg i grunn veldig kjedelig. Den kommer mest med depressive perioder. Depresjonen kan vare i en til tre måneder.

Vetle har blitt kalt «mental-helse-komikeren». Depresjonene hans kan komme snikende fire ganger i året. Men hold fast: Nå er han i ferd med å «perse» i antall friske måneder. Til sommeren er det ett år siden sist.

Vetle tror at det er fordi han er på et godt sted i livet, og at han er i ferd med å oppnå drømmen sin.

Han viser oss forskjellen på den friske og den deprimerte Vetle:

– Den friske Vetle er veldig sosial, bekymrer seg lite, er positiv og kreativ. Den deprimerte Vetle er mer isolert, har sosial angst, gruer seg veldig til ting og vil helst bare være inne.

Han kjenner at depresjonen er på vei når han begynner å bli introvert.

– Jeg ble innlagt på mentalsjukehus

19 år gammel ble Vetle lagt inn på Lier sykehus med en alvorlig psykose. Virkeligheten hans hang ikke lenger på greip.

Han fikk diagnosen bipolar type 1. Psykosen skyldtes den bipolare lidelsen, en diagnose han absolutt ikke hadde noe forhold til.

– Dette var min debut. Man blir ikke født bipolar, men med en sårbarhet til å utvikle det, forteller Vetle.

Han har flere selvhjelpsstrategier i ryggsekken. Det kan være å skrive leserbrev til seg sjøl. På et lite kontor i en nyinnkjøpt leilighet viser han oss hvordan det foregår. Først hans egne tanker:

- Jeg føler meg bare dum og ubrukelig om dagen. Jeg klarer ikke en eneste avtale.

- Du er ikke dum eller ubrukelig. Du får til mye og er veldig flink. Med depresjon kommer gjerne angst og depressive tanker.

Den oppmuntrende tonen i svaret blir som om en god venn skulle ha svart. Eller en terapeut.

Dette hjelper ham å gjøre tankene hans mer konstruktive.

Gutten som drømte stort

Siden oppveksten hadde Vetle hatt en drøm i magen.

Han ville bli skuespiller og komiker, men etter at han fikk diagnosen turte han ikke lenger å drømme.

Selv om det er 160.000 mennesker her i landet med samme diagnose som Vetle, var han helt ukjent med hva det ville si å ha en bipolar lidelse.

– Mange tror denne diagnosen er en dom. At man er håpløs og ikke får til noen ting. At man er gæren.

Så kom han plutselig på et kult ordspill: «Klikk og hent»!

For ham en artig metafor på å bli tvangsinnlagt. Hva med å bruke det på scenen?

Vitsen satt som et skudd. Folk lo så de slo seg på låra. Den åpnet også for samtaler og fordommer. Knuste myter. Det ble plutselig mye lettere å prate, og folk syntes det ble lettere å spørre.

– Man skulle ikke tro at du er bipolar? Du er jo helt normal?

Reaksjonene har gjort ham nysgjerrig. Stand-up komikeren skjønner at det er mange fordommer og rare forestillinger om diagnosen han har.

– Ja, for hvordan burde jeg ha vært for at de skulle skjønne at jeg var bipolar? At jeg ikke hadde på meg klær og var voldelig?

Dermed fortsatte han å bruke humor på scenen rundt diagnosen, for å avmystifisere.

Selv ser han ikke så ofte til de hypomane periodene før de er helt over.

Når de er der, kan han få superkrefter som gjør at han får unnagjort mye.

Han tenker utrolig kjapt og kan for eksempel sette i gang masse prosjekter. Da kan han plutselig måtte betale med en depresjon i etterkant.

Flere får diagnose i yngre alder

Fram til i dag har mange fått diagnosen bipolar lidelse i veldig voksen alder. For mange tar det årevis før de blir diagnostisert.

– For å få diagnosen må du ha hatt både en sykdomsperiode med depresjon og mani. Mange har nok flere episoder av depresjon enn mani, forteller generalsekretær Thea Hajum Utvik i Bipolarforeningen.

Hun forklarer at det kan være vanskelig å forstå at man har en bipolar lidelse. Mye kan rett og slett forveksles med livet sjøl.

Nå er det stadig flere som får diagnosen i yngre alder, fordi det er mer fokus på bipolare lidelser.

Utvik forteller at fordommene er mange, og at det er en misoppfatning at bipolare ikke kan fungere ute i samfunnet.

Mange av fordommene ligger også hos personer med bipolar lidelse selv. De tør ikke være åpne om det.

Er der han føler han skal være

– Dette er plakatveska mi, for jeg har ingen annen som er stor nok til å ha plakater i.

Vetle smiler det store skøyeraktige smilet sitt.

– En frysebag fra Sverige.

Det er på tide å komme seg til torget i Drammen for å henge opp plakater til det neste showet i Elvebyen standup-klubb.

Han speider etter søppelbøtter og busskur som synes godt.

Ti år etter at han fikk diagnosen har livet vist seg å bli ganske fint.

Han er etablert som komiker og driver en standup-klubb der det er stappfulle hus. Han lever av det han elsker.

– Jeg vil jo formidle at det går fint an å leve med dette her. Det tar den tida det tar å lære seg det. Man får til like mye som alle andre, men du må kanskje gjøre det i ditt tempo. Det tar bare litt tid å finne de redskapene som funker for deg.

Den brede teipen krøller seg i vårvinden, og Vetle sliter med å få plakaten til å sitte.

– Hvis jeg hadde visst, da jeg fikk diagnosen, om hvor bra det kom til å gå, hadde jeg vært ganske håpefull.