Mange barn er ikke klare

Innlegg i Fævennen og Aftenposten den senere tid med bakgrunn i Ane Nordals doktorgradsprosjekt om blant annet elevers motivasjon og engasjement i skolen i dag, har tydeliggjort at dette er et tema som engasjerer.

Jeg har bakgrunn som rådgiver i u-skolen på 80- og 90-tallet. De siste to årene har jeg vært engasjert av Norsk Industri (NHO) og Styrke (LO) som nasjonal prosjektleder for Dysleksivennlige arbeidsplasser (DVA). Vi ble lansert 29. april i fjor og har allerede 20 medlemsbedrifter, blant andre alle Norsk Hydros aluminiumsverk. Dette programmet er inspirert av det arbeidet som Glencore Nikkelverk har foretatt og som gav dem den nasjonale Arbeidsmiljøprisen i 2024.

I dette engasjementet besøker jeg industribedrifter over hele landet. Spørreundersøkelser blant deres ansatte viser at 20-25 prosent melder at de har lese- og skrivevansker som gir utfordringer i arbeidet. Vårt opplegg i DVA går blant annet ut på å skape en åpenhet knyttet til dette, samt bidra til å både spre og inspirere til å utvikle gode hjelpemidler/tiltak som kan skape en mer mestringsbasert arbeidsplass.

I normalbefolkningen er tallet på dem som har dysleksi 5-7 prosent. Hvorfor er tallet så mye høyere i industrien? Noe av årsaken ligger i det jeg startet denne kronikken med. Og jeg vil særlig dvele ved to reformer som jeg mener har betydning i denne sammenhengen.

I 1997 fikk vi 6-årsreformen. Denne innebar at istedenfor å være i barnehage/lek til du var 7 år, så skulle du nå utsettes for mer skolsk tilværelse. Hensikten var blant annet at barna skulle få både mer og tidligere undervisning på området lese og skrive. Og det er veldig bra, men, og det er det viktige menet, det er ikke bra for alle.

Mange barn er ikke klare for det teorikjøret som da starter, ikke minst hvis de er født sent på året, og bare er 5 år når de starter på skolen. Dette er særlig tilfellet for gutter som har en tregere språkutvikling enn jenter.

NOU 2019:3: med tittelen: «Nye sjanser – bedre læring», undersøker dette grundig. Camilla Stoltenberg ledet dette ekspertutvalget. Hun og flere andre i utvalget mente at en burde få en mer fleksibel skolestart fordi de helt klart så at jentene var i snitt mye mer skoleklare enn guttene, men nådde ikke frem. I en større artikkel i Klassekampen desember 2025 kommer det frem at det er 124 prosent flere henvisninger til PPT på gutter født sent på året enn jenter.

Doktor Christine Strand Bachmann ved NTNU i Trondheim har undersøkt 488.000 nordmenn for å finne ut hvem som bruker ADHD-medisin. Det viser seg at det er en overvekt av gutter født sent på året som bruker denne medisinen. Og hun sier at det kan virke som om vi vil medisinere de umodne guttene for å få dem til å fungere bra blant de skoleklare jentene. Samme resultat finner vi i andre land i Europa bortsett fra Danmark. Og hvorfor? I Danmark starter barna på skolen når foreldrene mener de er skoleklare, og det betyr at 40 prosent av 6-åringene som er født mellom oktober og desember starter det året de fyller 7.

Åpen

Reform 94 bør også omtales. Før den kom, hadde jeg som rådgiver hatt suksess med flere av denne type elever (gutter) som ikke var skolemotiverte i u-skolen. Flere av disse fikk anledning til å være tre dager i uka i praktisk arbeid mens de var to dager på skolen. De fikk oppleve praktisk mestring som bidro til at de kom seg gjennom de to dagene på skole som var mer teoripreget.

Som med 6-årsreformen var det en positiv tanke med dette, en skulle heve allmendannelsen blant norske elever da en mente det var nødvendig blant annet på grunn av mye større jobbskifte i fremtiden. Så derfor er opplegget nå at en skal gå ferdig vg1 og vg2 før en kommer ut i lære.

For mange av kategorien praktisk intelligente, men ikke skoleflinke elever, innebærer dette at de blir 17 år før de opplever praktisk mestring. De må med denne reformens inntog slite fire år lenger med krevende teori enn mine 80-talls elever gjorde.

Når jeg leser det Ane Nordal skriver, oppfatter jeg at hun mener vi må være åpne for at denne gruppen jeg nå har omtalt, bør møte en mer tilrettelagt skole enn det vi tilbyr. Kritikken fra forfatteren Birger Emanuelsen på hennes synspunkter, viser at det fortsatt blant mange er en kullsviertro på at enhetsskolen er den gode veien for alle. Men, den er ikke det, noe jeg får bekreftet blant de mange jeg møter i industrien som forteller om mange slitsomme skoleår preget av mye teori som har satt sine spor. Derfor har de valgt yrkesfag, og opplever stor suksess i arbeidslivet i dag.

Vi fødes som originaler. Det kan virke som om målet er at vi skal dø som kopier. Da svikter vi vår oppgave som kunnskapsnasjon. Alle skal løftes fra det nivået de er på, som den danske filosofen Søren Kierkegaard så riktig skriver: «Skal vi lykkes med å føre et menneske fremover, må vi først finne ut hvor personen befinner seg før vi da starter marsjen fremover» (fritt oversatt).

Ikke for ingenting at han var dansk!!