2 hours ago
3
Helt fra drapet skjedde nyttårsaften 2023, gjennom tingrettsbehandlingen i fjor vår og fram til ankesaken startet 10. februar, har hun fortalt forskjellige versjoner av hva som skjedde med ekskjæresten Ole Andreas Sønstvedt.
Først hevdet hun Sønstvedt hadde blitt hentet av ukjente på nyttårsaften i en mørk Volvo. Fra november 2024 endret hun historien til at tre ukjente hadde drept ham mens hun var til stede og så truet henne til taushet.
Tingretten trodde ikke på henne og dømte henne til fengsel i 16 år
Da ankebehandlingen startet, endret hun igjen forklaring. Nå innrømmer hun å ha drept og brent Sønstvedt i lavvoen på gården, men i selvforsvar, fordi han skal ha utsatt henne for overgrep.
Nedre del av normalområdet
De rettspsykiatriske sakkyndige Torgeir Husby og Nina Haakenstad Lervold-Skogstad la fram sin rettspsykiatriske vurdering av kvinnen i Eidsivating lagmannsrett fredag.
De rettspsykiatrisk sakkyndige har hatt sju samtaler med Lystrup hvor de blant annet har utredet evnenivå og om hun har noen psykiske lidelser som kan ha ført til nedsatt bevissthet eller virkelighetsoppfattelse.
De konkluderer med at Lystrup har kognitive evner i nedre del av normalområdet med en IQ-score på 78.
– Scorer man 69 eller lavere, har man en psykisk utviklingshemming, sier Nina Haakenstad Lervold-Skogstad fra vitneboksen.
– Normalområdet er mellom 70 og 130. Testen viser at hun har noen kognitive utfordringer, men at hun er i normalområdets nedre del.
Haakenstad Lervold-Skogstad sier hun i tillegg har ganske lav ervervet allmennkunnskap. Dette kan hypotetisk gi vansker med følelsesregulering.
Taktisk og manipulerende
Når Lystrup nå har innrømmet drapet og at hun løy, ser de rettspsykiatrisk sakkyndige samtalene i et nytt lys.
Haakenstad Lervold-Skogstad sier det er påfallende hvordan Lystrup enten sier at hun ikke husker, blir veldig vag, ofte endrer tema når hun blir presset litt, eller begynner å gråte.
– Vi mener vi ser tydelige mønstre med redusert empati og at hun er taktisk og manipulerende.
Hun sier de i samtalene har sett at hun bevisst prøver å få fokus bort fra seg selv. Det er måten hun gråter på, hun er opptatt av de somatiske plagene sine og appellerer med det til at man skal synes synd på henne.
– I ettertid har mye av dette vist seg å være løgn, sier Haakenstad Lervold-Skogstad fra vitneboksen.
De opprettholder likevel den samme konklusjonen som under tingrettsbehandlingen.
Hun har ingen kriterier for noen psykisk lidelse.
Tre lag av forklaring
– Denne saken er spesiell ved at vi i hvert fall har minst tre lag av forklaring, sier sakkyndig Torgeir Husby til TV 2.
– Vi har vært med i forklaring én og blitt løyet til.
Han forklarer at i neste omgang, da forklaring nummer to kom, var de interessert i hvordan den løgnen var bygget opp. Ikke fordi selve forklaringen er interessant, men fordi de er bedt om å gjøre en personlighetsvurdering.
– Hvilken personlighet hun representerer, som klarer å bygge opp en løgn på den måten i et emosjonelt kaos som vi antok hun var i fordi hun hadde vært utsatt for noe. Og som vi nå vet at hun var i fordi hun hadde gjort noe. Så er det mer den personlighetsvurderingen som er interessant for oss, ikke selve løgnen, sier Husby.
– Ble forført av løgnen
Han vil ikke si at de ble ledet på feil spor av Lystrup.
– Vi er selvfølgelig servert en historie som også etterforskerne fikk, som da var usann, og som hun har presentert med mye engasjement, følelser og innlevelse.
– Det har vi på mange måter vært forundret over og var det da allerede. Men nå i ettertid, når vi vet at det var løgn, så er det spesielt, sier Husby.
– I ettertid ser vi at vi har blitt forført av løgnen, fordi hun har presentert den med smil, latter og gråt og har hatt løgnen ikledd mange presenterte følelser. Det gjør at du lettere tror på det som blir sagt, enn om det blir sagt med nøktern avstand.
Har ført til mye ekstraarbeid
Politifaglig etterforskningsleder Bjørn Fredrik Monné sa i retten at Veronica Lystrups forsøk på å kaste mistanke på andre for drapet har ført til mye ekstraarbeid for politiet.
– Hun har hele tiden hevdet at det er andre som har drept Ole, forklarer Monné.
– Vi har vært åpne hele veien for at det kan være riktig, vi har lagt ned en stor jobb for å undersøke det.
– Det er ikke før nå i lagmannsretten at hun har fortalt at det var hun som drepte Ole Sønstvedt. Da står saken helt annerledes for oss, sier han.
Han forteller at de har sett nøye på 36 personer i kretsen til Ole Andreas Sønstvedt, gått nøye igjennom kommunikasjon fra 33 forskjellige telefonnummer og gått 28 forskjellige personer på sosiale medier nøye etter i sømmene.
I tillegg har de gjort mye søk etter om han har vært involvert i konflikter i politiets registre.
– Slik saken står nå, var det ikke grunn til å gå så nøye igjennom de. Vi fant ingen alternative gjerningspersoner, sier Monné.
Troverdighet blir tema i prosedyrene
Aktor Magnus Schartum-Hansen sier de rettspsykiatrisk sakkyndiges vurdering betyr at Veronica Lystrup er frisk, men prøver å manipulere omgivelsene sine med løgner.
– Når hun har satt fram en del løgner som hun nå selv har fortalt at bare er løgn, hvilket lys setter det henne i?
– Det sier jo mye om hennes troverdighet i den saken her, sier Schartum-Hansen til TV 2.
– I hvor stor grad kommer du til å spille på det i din prosedyre?
– Mye, svarer han kort.
Lystrups forsvarer, Svein Holden, mener de rettspsykiatrisk sakkyndiges konklusjon ikke betyr mye for saken.
– I og med at de ikke har funnet grunnlag for å konstatere psykisk sykdom, så er deres arbeid viktig, men ikke toneangivende for verken skyld- eller straffespørsmålet, sier Holden.
English (US)