Mari ønsker at aksjer og pensjon var pensum: – Finansverdenen føles som en lukket dør

Mens kvinner inntar styrerom og toppstillinger som aldri før, viser en undersøkelse et stikk motsatt fenomen.

Kjønnsforskjellene i økonomisk kunnskap øker – og gapet er aller størst blant de unge.

Mens mennene lærer seg aksjemarkedet på egen hånd, tviholder kvinnene på sparekontoen.

I Bodø kjenner Mari Haave Dvergsdal på den samme usikkerheten.

Hun sparer i fond og har penger på bok, men innrømmer at finansverdenen ofte føles som en lukket dør hun ikke har tatt seg tid til å åpne.

– Jeg kunne nok satt meg mer inn i ting og investert smartere hvis jeg hadde gått inn for det. Det er en tanke som streifer meg med jevne mellomrom, men likevel gjør jeg det ikke, sier hun.

Hun tror mange kvinner tenker at økonomi er noe som ordner seg.

– Vi har gode ordninger i Norge og man kan lene seg litt tilbake og tenke at som regel så går det greit, sier Dvergsdal.

Størst forskjell blant unge

I Norge har menn mye mer kunnskap om finans enn kvinner, viser undersøkelsen om finansiell kunnskap og atferd, som Ellen Katrine Nyhus ved Universitetet i Agder står bak.

Hun fant at kjønnsforskjellene var store i Norge, sammenlignet med andre land med mindre grad av likestilling.

– Her ser vi tegn på et likestillingsparadoks – forskjellene i kunnskap øker med økt likestilling, sier Nyhus og legger til:

– Der er vi litt rare.

Hun tror det er flere grunner til forskjellene. Blant annet at menn i større grad er villig til å lære ting på egenhand, mens kvinner ikke er like villige til å ta risiko.

– Kvinner har i hvert fall en tendens til å bruke sparekonto mer enn menn. Og ha pengene stående på en sparekonto som kan ha ganske lav rente i forhold til det en kan oppnå i aksjemarkedet. Iallfall hvis en investerer over tid.

Men det som overrasket professoren mest med undersøkelsen var at kjønnsforskjellene var størst blant unge voksne mellom 18 og 30 år.

– Jeg hadde kanskje tenkt at kjønnsforskjellene var størst blant de som hadde hatt mer tradisjonelle liv, med tanke på at de har vært hjemmeværende.

– Velferdsstaten en sovepute

Funnene i undersøkelsen utfordrer det norske selvbildet om at vi er ferdig likestilte, mener forsker Marit Breivik-Meyer ved Nord universitet.

Hun peker på en urovekkende trend der norske kvinner risikerer å havne i en økonomisk avhengighetsfelle, til tross for at vi lever i et av verdens mest likestilte land.

Hun forklarer at den norske velferdsstaten på mange måter har blitt en «sovepute» som gjør at vi sjelden snakker om penger fordi vi tar det som en selvfølge at alt ordner seg.

Denne falske tryggheten kan få konsekvenser, noe som blir tydeligst når kvinner havner på krisesentre og oppdager at de står helt uten kontroll over egne midler.

– I verste fall ser man eksempler på økonomisk vold der menn kontrollerer kvinnens BankID, noe som gjør det nesten umulig for henne å stå på egne bein eller forlate et vanskelig forhold.

Breivik-Meyer understreker at maktubalansen starter tidlig, da menn ofte søker seg til kapitaltunge områder som finans og teknologi, mens kvinner velger «mykere» yrker.

– Foreldre som forbilder

Dette forsterkes av et mannsdominert investormiljø der kapitalen flyter til de som ligner på investorene selv, noe som etterlater kvinnelige gründere med kun 2 prosent av den totale potten.

– Kvinner føler ofte de må overkompensere for å bli tatt på alvor i økonomiske diskusjoner, mens menn blir sett på som legitime deltakere uavhengig av kunnskapsnivå, sier Breivik-Meyer.

For å bryte dette mønsteret mener forskeren at foreldre må opptre som rollemodeller for barna sine og at par må våge å ta de vanskelige samtalene om eierskap og investering, ikke bare daglig forbruk.

– Det handler ikke om å planlegge for et brudd, men om å sikre seg selvstendighet i en verden der livet plutselig kan endre seg.

– Damer får til minst like mye

Kristina Sundklakk studerer økonomi på masternivå ved Nord universitet.

Hun valgte studieretningen fordi hun tenkte at økonomi var en sikker utdanning som ville føre til en god jobb.

Hun mener at kvinner og menn egentlig tenker ganske likt.

– Damer får til minst like mye. Det å studere økonomi vil ikke være noe mer utfordrende for en kvinne, sier hun.

Ifølge professor Nyhus kan kjønnsforskjellene få store konsekvenser for viktige avgjørelser i samfunnet generelt.

Nyhus mener forskjellen ofte bunner i lav selvtillit. Kvinner svarer «vet ikke» oftere enn menn, men når de blir tvunget til å velge et svar, svarer de ofte riktig.

Vil ha avansert økonomi på læreplanen

For å få til en endring trekker Nyhus frem skolen som en viktig opplæringsarena. Aller helst skulle hun sett at avansert privatøkonomi var en del av læreplanen.

– Vi har fått en ny pensjonsordning der du skal ta mange valg selv. Det er viktig at alle kan forvalte formuen sin godt, sier Nyhus, som vil ha privatøkonomi inn i skolen.

Mari Haave Dvergsdal i Bodø er enig.

– Jeg tror ikke jeg skjønte hva en aksje var før jeg var ganske stor. Å begynne å snakke om pensjon så tidlig som på skolen ville vært fornuftig.