Marija (49) er unntaket fra regelen: – Norge ligger i hvert fall ikke i topp

3 days ago 15

Marija Karanovic (49) gikk fra å være renholder til å lede andre renholdere. En fersk rapport viser at få med innvandrerbakgrunn gjør som henne.

SKILLER SEG UT: Marija Karanovic (til høyre) har jobbet seg opp stillingsgradene i norsk arbeidsliv. Her sammen med renholder Ingrida Jocaite (til venstre). Foto: Bjørn Roger Brevik / TV 2

Publisert 29.04.2026 08:05 Sist oppdatert 19 minutter siden

– I starten var jeg litt redd for å bli leder. For jeg tenkte at jeg ikke snakket så godt norsk, sier Marija Karanovic til TV 2.

49-åringen kom til Norge fra Kroatia i mai 2014 og fikk raskt jobb som renholder i selskapet Coor.

Etter å ha jobbet i bedriften i et år, rykket hun opp til å bli teamleder. Noen år senere fikk hun en høyere stilling og ble gruppeleder for renholderne i bedriften.

– Det er fantastisk! Det betyr mye for meg å ha denne stillingen, sier Karanovic.

Nå vil hun at flere med innvandrerbakgrunn skal gjøre det samme.

60 prosent lavere sjanse

Karanovic er unntaket fra regelen. Det er nemlig få mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge som rykker opp i stillingsgradene på arbeidsplassen sin, ifølge en ny rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Ansatte med innvandrerbakgrunn har mindre sjanse for opprykk, heter det i rapporten.

– Av de som opplever opprykk, er sjansen blant innvandrerbefolkning 60 prosent lavere. Og 30 prosent lavere for etterkommere av innvandrere, sier IMDis direktør Libe Riber-Mohn til TV 2.

Direktøren sier årsaken er sammensatt.

– Det kan være at man ikke har ambisjoner om opprykk. Det kan være at man velger å slutte i arbeid og heller ta arbeidet et annet sted. Eller det kan skyldes at man møter «glasstaket» i form av diskriminering og forskjellsbehandling, sier hun.

Dette er hovedfunnene i rapporten:

Ansatte med innvandrerbakgrunn har mindre sjanse for opprykk på arbeidsplassene. Særlig gjelder dette for personer med bakgrunn fra land utenfor Europa og Nord-Amerika.
Innvandrere fra blant annet Afrika og Asia rapporterer om mer mobbing og plaging enn øvrige ansatte. Samtidig sier flere innvandrere at lange sykefravær skyldes forhold på jobben, og at de mangler HMS-ordninger på arbeidsplassen.
Lønnsforskjeller mellom ansatte med og uten innvandrerbakgrunn er på cirka 12 prosent når en tar høyde for utdanning, alder og kjønn.
Tallet synker til rundt to prosent når en sammenligner ansatte med samme stillinger (yrkeskoder) på samme arbeidsplass.
Innvandrere har opptil syv prosentpoeng høyere sannsynlighet for å være overkvalifiserte for en stilling. Blant innvandrernes barn, født og oppvokst i Norge, er det ingen forskjell sammenlignet med den øvrige befolkningen.

Rapporten heter «Etnisk ulikhet i arbeidslivet – Arbeidstakeres erfaringer med diskriminering og arbeidsgiveres arbeid for inkludering».

Den er skrevet av Institutt for samfunnsforskning (ISF) og OsloMet, på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Kilde: IMDi / Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

Har satset på utvikling

Coor er en bedrift som tilbyr tjenester innen renhold, kantinedrift og vedlikehold. De har over 2000 ansatte, ifølge selskapet selv.

Marija Karanovic ble ansatt som renholder i bedriften samme år som hun kom til Norge.

Hun beskriver møtet med det norske arbeidslivet som positivt.

– Jeg lurte på om folk i Norge ville akseptere meg, men jeg ble veldig positivt overrasket fordi alle ønsket å hjelpe meg, sier hun.

49-åringen er egentlig er utdannet tannpleier i hjemlandet, men hadde ikke gode nok språkkunnskaper i norsk og engelsk for å kunne jobbe som tannhelsesekretær i Norge, forteller hun selv.

I stedet satset hun på en karriere i renholdsbransjen, og sier hun fikk muligheter til å avansere i bedriften tidlig.

Hun trekker frem norskkurs i regi av jobben, samt muligheter for kursing til å bli både renholder, teamleder og gruppeleder.

For Karanovic var det avgjørende at hun fikk støtte og kursing av arbeidsplassen.

– Det motiverer meg til å utvikle videre. Til å bli en enda bedre leder, sier hun.

Har satset på utvikling

Nicole Sverdrup, som er ansvarlig for opplæring og utvikling i Coor Norge, forklarer at de har medarbeidere fra rundt 70 ulike nasjonaliteter.

Hun er ikke overrasket over funnene i rapporten fra IMDi.

– Det er jo litt sammensatt, men jeg tror det er veldig viktig at man har gode forbilder, sånn som Marija. Hun viser andre at det finnes muligheter og at man kan jobbe seg opp, sier Sverdrup.

– Hos oss har vi mange ledere som ikke har norsk opprinnelse, sier hun.

Å motivere ansatte til å ta norskkurs, og å tilpasse kurs og opplæring slik at alle får et utbytte, har vært viktige grep, påpeker Sverdrup.

Vil ha flere ledere med minoritetsbakgrunn

IMDi-direktør Libe Riber-Mohn mener situasjonen til Karanovic ikke er representativ for norsk arbeidsliv.

Direktøren synes Norge bør ha flere gode ledere med minoritetsbakgrunn.

– Norge ligger i hvert fall ikke i topp sammenlignet med andre land. Hvis vi ser på de store selskapene i Norge, er det svært få som har minoritetsbakgrunn i Norge, sier Rieber-Mohn.

Rapporten påpeker også at hvilken etnisk bakgrunn man har kan ha en betydning.

– Personer med fluktbakgrunn, personer som kommer fra områder utenfor Europa og USA opplever i større grad diskriminering. Det er også de med synlig minoritetsbakgrunn som i størst grad opplever forskjellsbehandling og manglende karriereopprykk, sier direktøren.

– Mener du dette er noe som burde tas tak i politisk?

– Jeg tror det viktigste er at arbeidsgiverne har et bevisst forhold til det. Og at de ser verdien av mangfold, ikke bare ved inngangen til arbeidslivet, men også oppover i systemene. Vi er lite land og må ta i bruk alle ressursene vi kan på en god måte, sier Rieber-Mohn.

Håper andre blir inspirert

Nå har Karanovic personalansvar for renholdere, samt ansvar for opplæring og for kommunikasjon med kunder som renholderne vasker hos.

At færre med innvandrerbakgrunn opplever opprykk i arbeidslivet, tror 49-åringen også kan handle om at de ikke ytrer et ønske om det.

– Hvis du er åpen, hvis du lærer norsk, utvikler deg litt hver dag og viser dem hva du kan, så vil de akseptere deg. Men det er viktig å ha tro på deg selv og ikke gi opp, sier hun.

– Vil du anbefale andre med innvandrerbakgrunn å bli ledere?

– Selvfølgelig. 100 prosent, sier Karanovic.

Direktøren i IMDi mener 49-åringen går frem som et godt eksempel.

– Jeg håper mange andre, både arbeidsgivere og personer med innvandrerbakgrunn, lar seg inspirere av henne, sier Rieber-Mohn.

Read Entire Article