– Francesca Albanese har i lang tid fremstått som en av de viktigste stemmene for internasjonal lov, for folkeretten og for en regelbasert verden.
Det sier stortingspolitiker Marian Hussein fra SV. Hun har nominert Albanese til Nobels fredspris.
Albanese er sitter i FNs menneskerettighetsråd og er FNs spesialrapportør på menneskerettigheter i Midtøsten. Hun vært en sterk kritiker av det norske Oljefondets investeringer i israelske selskap.

– Hun har vært fryktløs og uredd i sine analyser og rapporter. Det har vært viktig for meg å nominere henne fordi vi mer enn noen gang trenger sterke forsvarere av folkeretten som er kompromissløse, legger hun til.
SV-profilen har nå fått støtte fra uventet hold.
700.000 underskrifter
Albanese har skrevet flere rapporter om situasjonen i Midtøsten og har vært spesielt kritisk til USAs president Donald Trump uttalelser om Gaza.

Albanese har nylig gått ut og anbefalt at den internasjonale straffedomstolen (ICC) rettsforfølge Israel og USA. USA og Marco Rubios utenriksdepartement valgte å sanksjonere henne på grunn av disse uttalelsene.
– I dag innfører jeg sanksjoner mot Francesca Albanese for hennes skammelige innsats for å få Den internasjonale straffedomstolen (ICC) til å innføre tiltak mot amerikanske og israelske tjenestepersoner, firmaer og ledere, sa USAs utenriksminister Marco Rubio onsdag forrige uke.
Etter nyheten om sanksjonene har en internasjonal underskriftskampanje har gått viralt og mobilisert massiv støtte til Albanese, med mål om at hun skal få fredsprisen. Kampanjen vil også at prisen skal gå til legene som er tilstede i Gaza.
Kampanjen har fått langt over 740.000 underskrifter på fem dager.
På nettstedet til kampanjen ligger det et åpent brev til nobelkomiteen:
Til alle kvalifiserte nominatorer og Nobelkomiteen: «Som mennesker fra hele verden mener vi at Francesca Albanese, FNs spesialrapportør for Vestbredden og Gaza, og legene som tar vare på mennesker i Gaza fortjener Nobels fredspris for arbeidet sitt.»

Nå er den her:
Prøv TV 2s valgomat
Hussein hyller kampanjen. Hun mener den blant annet kan sees på som en reaksjon på at Netanyahu på sin side har nominert Trump til fredsprisen.
– Det symboliserer at det er veldig mange mennesker i verden som er uenig i den dreiningen i Trump og Netanyahus politikk, og er motstandere av det, sier hun.
Ut mot Norge: – Opererer i folkemordsmodus
Selv har Albanese vært en krass kritiker mot landet som skal dele ut prisen – nemlig Norge.
En rapport ført i pennen av Francesca Albanese gjennomgår banker, selskaper og fond som bidrar til å opprettholde okkupasjon av Palestina, og folkemordet mot det palestinske folk.

Oljefondet befinner seg på denne listen, som ifølge rapporten er en liste over selskaper og banker som er «involvert i å opprettholde den koloniale bosetterokkupasjonen gjennom kunnskap, fortellinger, ferdigheter og investeringer, har fortsatt å støtte, tjene på og normalisere en økonomi som opererer i folkemordsmodus».
«Verdens største statlige fond, Statens pensjonsfond, hevder å ha verdens mest omfattende etiske retningslinjer. Etter oktober 2023 økte fondet investeringene sine i israelske selskaper med 32 prosent til 1,9 milliarder dollar», står det videre i rapporten.

Hussein mener Albaneses arbeid har vært uvurderlig og retter pekefingeren mot Stoltenberg og finansdepartementet.
– Albanese har vist fram hvordan pengene vi investerer i okkupasjon faktisk er med og opprettholder denne urettferdigheten. Så hun har vært en viktig stemme for å avdekke både uretten palestinerne, men også hvordan andre land, enten de vet eller ikke vet, kan være medvirkende, sier Hussein.
Regjeringen: – Ikke et politisk virkemiddel
Statssekretær Ellen Reitan i Finansdepartementet vil ikke kommentere nominasjonen til Albanese.
– Det er ikke naturlig at jeg kommenterer nominasjoner til Nobels fredspris, sier hun til TV 2.
Hun understreker at regjeringen uttrykker «dyp bekymring» over situasjonen på Vestbredden og i Gaza.
– Vi har over lang tid vært klare på at krigen på Gaza må stanse, gislene må settes fri og humanitær hjelp må komme fram. Israels fortsatte tilstedeværelse i de okkuperte palestinske områdene er ulovlig og må ta slutt.
Reitan kommenterer også rapporten som konkluderer med at Oljefondet bidrar til å opprettholde okkupasjon og folkemord.
– Rapporten fra FNs uavhengige spesialrapportør, Francesca Albanese og dokumentasjonen denne bygger på er nyttige informasjonskilder.
– De overordnede rammene for forvaltningen av Pensjonsfondet er fastsatt av politiske myndigheter, men fondet er ikke et politisk virkemiddel.
Les hennes utfyllende svar her:
Svar fra Ellen Reitan, statssekretær i Finansdepartementet (Ap)
Finansdepartementet fastsetter de overordnede rammene for forvaltningen, mens Norges Bank foretar investeringene og utøver fondets eierrettigheter uavhengig av departementet. Det er det faglig uavhengige Etikkrådet som har ansvaret for å vurdere selskaper opp mot de politisk bestemte etiske retningslinjene fastsatt av Finansdepartementet. Etikkrådet avgir tilrådinger til Norges Banks hovedstyre, som tar beslutninger i slike saker. Rammeverket for forvaltningen av fondet og arbeidsdelingen mellom Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet har bred støtte i Stortinget, sier hun.
Vi har allerede et solid rammeverk for den ansvarlige og den etiske forvaltningen av Pensjonsfondet, som blant annet sier at fondet ikke skal være investert i selskaper som medvirker til staters folkerettsbrudd. Rammeverket for den ansvarlige forvaltningen er i tråd med Regjeringens fraråding i 2024 til norsk næringsliv der regjeringen advarer norske bedrifter mot å bidra til å opprettholde Israels ulovlige tilstedeværelse i Palestina. Etikkrådet følger løpende med og overvåker selskapene i fondet og følger opp at de etiske retningslinjene etterleves. Praktiseringen er dynamisk ved at nye utviklingstrekk og utvikling i normer tas hensyn til.
Finansministeren har gitt et utførlig svar på brevene fra Albanese av 30. april og 20. mai 2025. Du kan lese svarbrevet her: Svarbrev til FNs uavhengige spesialrapportør for menneskerettighetssituasjonen i de okkuperte palestinske områdene - regjeringen.no